Mitt navn er Paulius, og under praksisperioden våren 2021 skal jeg være utplassert i bedriften MiniHydro.

MiniHydro ble etablert i juni 2003 og er et datterselskap til Energiunion AS som i snart 30 år har arbeidet med innovasjon innen fagområdet hydroelektrisk produksjon og distribusjon.

MiniHydro har de siste årene satt søkelys på utviklingsarbeidet basert på miljøforbedring ved elveinngrep rundt Norge. Mer spesifikt jobber de med standardiserte løsninger på makroplan som gir bedre samfunnsøkonomiske resultater enn spesialløsninger for hvert enkelt vassdrag og anlegg.

Siden 2003 har MiniHydro levert utstyr til mer enn 20 kraftverk med en samlet installert kapasitet på mer enn 60MW.

Så lang har MiniHydro hatt fokus på prosjekter i Norge, men de ser nå på muligheter for å engasjere internasjonalt.

Jeg forventer at jeg i løpet av praksisperioden vil kjenne hva det egentlig betyr å jobbe som en ingeniør og å jobbe med virkelige problemer og viktige beregninger som kan påvirke fremtidige planer i varierte tilfeller. I tillegg vil jeg se hvor høye standarder er det for en ingeniør og sammenligne gapet mellom det jeg vet og kan nå, og hvor mye jeg enda har å lære. (Dette inspirerer meg til å fordype meg ytterligere i vitenskap).

Videre håper jeg at praksisutplassering bidrar til at jeg får mer kunnskap om fornybar energi og hvor stor rolle vannkraftverk spiller nå og i framtiden.

En vanlig arbeidsdag for meg er fra klokken 09.00 til klokken 16.00, det varierer hvis det dukker opp noe viktig oppgaver fra universitet.

De første dagene hos MiniHydro gikk vi gjennom et nytt konsept om lavtliggende kraftverk, som er basert på standardiserte og modulære enhetsmoduler som muliggjør masseproduksjoner av enheten. I 2012 fikk de patent på konseptet. Det nye konseptet for vannkraftverk er basert på modulære og standardiserte generatorenheter laget for masseproduksjon. Hvert vannkraftverk består av en terskel, en vannkanal parallelt med elven og generatorenhet.

 

Antall generatorenheter (Kaplan-turbiner) avhenger av strømforhold og topografiske forhold langs elvebredden. En rekke slike terskler og kraftverk kan installeres i kaskade over lengre avstander av elven. Kraftverkene kan kobles sammen før de kobles til nettet.

 

Prisen per kWh er vesentlig lavere for dette konseptet enn konvensjonelt utstyr.

Konseptet kan være egnet i elver med vannføring mellom 10-30 m3/sek, terskel mellom 2-5 meter og elvehelning mellom 1-3%.

Andre og tredje ukene fikk jeg som oppgave å kartlegge elver i Norge som matcher disse 3 kravene og markere de på kart.

For å lage oversikt over alle elvene i Norge som har vannføring mellom 10 og 30 m3/sek måtte jeg kontakte en kollega og han sendte en stor fil med elvene på 10 og 700 m3/sek i Norge og en del fra Sverige. Så brukte jeg filen for å sortere og velge passende elver bare i Norge og jeg fant ut at det finnes ca. 250 elver som muligens passer for dette kriteriet.

For å finne passende helning må jeg se grafen og velge mulige strekninger og regne det ut fra høydeprofil. Det går ikke an å bare ta gjennomsnitt av hele lengden for da tar vi med veldig bratte og slake områder som ikke passer ønsket helning. Derfor må jeg undersøke korte strekninger for å finne riktige steder.

 

 

 

For å kartlegge elevene bruker jeg kart på følgende webside: https://temakart.nve.no/

 

 

 

Akkurat nå er jeg på elv nummer 200 og siden jeg ikke er ferdig å kartlegge alle elvene kan jeg ikke si så mye om terskel. Og mest sannsynlig blir det ikke jeg som skal undersøke dette kriteriet.

Den fjerde uken jobber jeg fortsatt med å kartlegge, men i tillegg til dette fikk jeg en ekstra oppgave.

Som jeg nevnte tidlige ser MiniHydro på muligheter for å engasjere internasjonalt og akkurat nå jobber de med et nytt prosjekt som heter ‘STRIP’ – Standardized river restoration panomaly. Prosjektet har som mål å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt på utvikling av standardisert system for elvebiologikartlegging, kultivering og overvåkning av fiskebestander i elver. I dette prosjektet deltar flere bedrifter og institusjoner og en av de er universitet i Klaipeda som er en utdanningsplass og forskningsinstitutt i Litauen. Og siden jeg kommer fra Litauen ble jeg spurt om jeg ville jobbe litt med dette i tillegg. JA SELVFØLGELIG, dette blir veldig spennende. Jeg skulle undersøke og finne informasjon om Litauens myndigheters planer om renovering og restaurering av de gamle (resten etter Sovjetunionen) vannkraftverker og demninger i de neste 5år.

Siden det er et veldig konkret spørsmål fant jeg ikke så mye nyttig informasjon om dette på internett. Da ble jeg og sjefen enige om at det blir bedre hvis jeg ringer til folk som vet mer om dette.

Jeg ringte til miljøministeren i miljødepartementet og jeg ble videresendt til hans sekretær og hadde samtale med henne. Hun var veldig positiv, men hadde ikke svar på alt jeg trengte. Hun ba meg derfor om å skrive epost til miljødepartementet. Etter at jeg sendte e-post ble jeg kjent med 3 personer som har ansvar for vannkraft.

Da skrev jeg en offisiell epost hvor jeg kort introduserte meg selv og stillingen min samt fortalte om MiniHydro bedriften og stilte flere spørsmål og nevnte at vi søker flere partnere.

Dette gikk veldig bra og vi fikk positiv respons fra miljø- og energidepartementene. De var veldig interessert i STRIP-prosjektet, spesielt delmål 2 og 3. Delmål 2 går ut på å utvikle og anvende metoder for fiskeovervåking og veiledning av fisk så den går utenom turbinen ved å identifisere eller utvikle sensorer for fiskeidentifikasjon og overvåking, samt utforske metodikk og systemer for ikke-fysisk avvising og selektering av arter og individer som er ønsket/uønsket. Delmål 3 går ut på å utvikle et design for et standardisert gyteanlegg for frittstående bruk, eller for bruk i kombinasjon med vannkraft.

Jeg holder fortsatt på samarbeide med miljødepartementet i Litauen samtidig som jeg prøver å finne potensielle kunder som vil være med i prosjektet. Så jeg kan si hvor lang jeg kom med dette i  neste blogg.