Hei!

 

Jeg heter Emilie og har praksisplass denne våren på Meteorologisk institutt. Jeg går fjerde året på Energi ved UiB. Siden jeg var på utveksling i fjor, tar jeg praksisemnet i år, og dette er mitt siste semester med fag før jeg skal skrive masteroppgaven. Jeg synes det passer veldig fint å ha praksisoppholdet nå, og føler at jeg får mye utbytte av praksisen når den kommer sent i studiet. Etter flere år med fag har jeg mange knagger å henge ny kunnskap på, og jeg har lært mye forskjellig i ulike emner som jeg får bruk for hos Meteorologisk institutt. Jeg har også tatt noen ekstra fag ved Geofysisk institutt i løpet av studiet fordi jeg har blitt veldig interessert i meteorologi, oseanografi og klimadynamikk – så da var det jo helt perfekt å ha praksisen hos Meteorologisk institutt!

Den første tiden i Meteorologisk institutt har jeg fått prøvd mye nytt. Jeg har også blitt kjent med de som jobber på Meteorologisk institutt og sett hva de holder på med. Min første dag som praksisstudent fikk jeg en tur rundt der jeg fikk hilse på alle som jobber her. Tenk at det sitter så mange dyktige bak dørene jeg bare har gått forbi i årene mine på Geofysisk institutt! Jeg er i avdelingen for oseanografi og marin meteorologi, der flere blant annet jobber med bølgevarslinger og målinger av bølger. Vi sitter i andre etasje. Øverst i bygget sitter de som jobber med operasjonell meteorologi. De lager blant annet værmeldingene som vi får på yr.no, TV og radio, samt mer spesifikke vær- og føremeldinger for blant annet flyplasser og oljeplattformer.

 

På tokt i Sulafjorden

Allerede min første uke fikk jeg gleden av å være med til Sulafjorden og for å sette ut bøyer til et forskningsprosjekt. Bøyene hadde blitt tatt inn for vedlikehold, og så skulle de settes ut igjen. Det var en overnattingstur, og vi sov på hotell i Ørsta. På toktet var hovedformålet å sette ut en stor bøye med blant annet CDT og andre målere. Bøyene brukes til måling av bølger og havstrømmer i området, og skal blant annet brukes til planlegging av fergefri E39. Det er et samarbeid mellom Vegvesenet og Meteorologisk institutt.

Med på toktet var kontaktpersonen min fra meteorologisk institutt, tre stykker fra firmaet som jobber med å lage bøyene og å gjøre vedlikehold på dem, de som jobbet på båten og en doktorgradsstipendiat fra NTNU i Ålesund. Det var spennende å se hvordan man setter ut bøyer i praksis, og å høre hvordan forskere jobber og samarbeider – både med hverandre og med andre næringslivsaktører.

Det var kult å se bøyen i full størrelse (den var mye større enn jeg hadde trodd!). Denne bøyen var større enn det som er vanlig. På turen lærte jeg om hvordan man planlegger når man skal sette dem ut og ta inn bøyer, og hva som er viktig å tenke på når man måler bølger. Vi var heldige med været da vi var ute på tokt, og båtturen gikk også forbi målestasjoner som Meteorologisk institutt bruker data fra. Det er interessant å få et innblikk i både mulighetene og begrensingene knyttet til hvordan vind, bølger og havstrømmer måles. Spesielt siden jeg kanskje får mulighet til å inkludere observasjoner fra nettopp disse bøyene i andre oppgaver senere.

 

Dnora nedskalering for bølgemodell

Etter toktet har jeg jobbet med å implementere ny data i den bølgemodellen de lager på avdelingen jeg er i på Meteorologisk institutt. Det er en nedskalering av Norwegian Reanalysis (Nora). Denne modellen tar ulik input data. For eksempel er det viktig at den har informasjon om batymetrien – hvordan havbunnen er formet – når den skal beregne hvordan bølgene blir langs kysten. Tidligere har de brukt batymetrien fra et europeisk datasett. Vi ville finne ut om modellen kunne fungere bedre med mer detaljert batymetridata langs norskekysten. Det finnes et datasett fra Kartverket med 50 ganger 50 meter oppløsning, og min jobb var å skrive en kode som kunne hente inn denne dataen, og gjøre den om til et format som dnora-programmet kunne lese.

Det var en bratt læringskurve, der jeg fikk brukt alt jeg kunne om programmering, og fikk lære enda mer. Det har vært veldig fascinerende å få innsikt i hvordan man kan bygge opp et dataprogram fra bunnen av, og hva man må tenkte på når man skriver kode på denne måten. Jeg har også lært hvordan man kan bruke Github til å samarbeide om programmeringsprosjekter: for eksempel hvordan man jobber i ulike reseptories og environments og liknende. Det jeg i praksis bruker mest til på er å lese rundt på ulike skript, og skrive mine egne. Det er mye nytt, og veldig gøy når jeg til slutt kommer fram til program som fungerer! Kollegene mine i Meteolorogisk institutt er gode på å forklare, og å guide meg i riktig retning.

 

Foredrag og faglige møter

Underveis har jeg også fått være med på faglige møter og foredrag. Et møte var med Bergen offshore wind center (BOW). Forskere ulike fagbakgrunner på UiB diskuterte forskningsprosjekter og samarbeid knyttet til offshore vindenergi, og en av deltakerne holdt et faglig innlegg om noen av de fysiske pinspippene mak mekanikken i bevegelsene til en havvindmølle. Tidligere denne uka holdt en doktorgradsstipendiat ved Meteorologisk institutt et internt foredrag om bølgeretning og interferens. Han hadde laget en modell om man kan bruke til å beregne hvordan havstrømmer påvirker bølgeretningen.

 

Hittil har oppholdet mitt som praksisstudent ved Meteorologisk institutt vært interessant og veldig lærerikt! Jeg ser fram til resten av oppholdet, og håper jeg får bryne meg på enda flere nye oppgaver.

 

Emilie