Hei! Mitt navn er Amalie, og dette semesteret er jeg utplassert i praksis hos Element One Energy AS (EoneE) sammen med Simen. Jeg er nå på mitt 6. semester av studieløpet, og har lenge sett fram til å få komme ut i praksis. Det at vi får muligheten til å komme oss ut i arbeid hos en relevant bedrift, og på den måten kjenne litt på hvordan en arbeidsdag kan se ut etter fullført mastergrad, er veldig spennende! Men det er ikke bare dette som er positivt med praksis. Det nærmer seg nemlig at jeg må velge en master-retning, og dette er et vanskelig valg å ta når det finnes så mange interessante retninger! Min største forventning til praksisutplasseringen har derfor vært at jeg får litt mer oversikt over hvilken retning som passer best for meg videre på energistudiet. Gjennom Energi240-emnet skal vi totalt tilbringe 200 timer hos bedriften, og jeg er nå midt i praksisperioden med rett over 100 timer på timelisten. Da passer det flott for meg å fortelle litt om mitt praksisopphold så langt!

EoneE er et relativt nytt oppstartsselskap som ble etablert i januar 2021. Teamet består av 5 personer, på heltid og deltid, og har et tett samarbeid med akademia. Selskapet er lokalisert i Bergen, med kontorer hos VIS Nyskapingsparken. VIS er et av Norges største innovasjonssentre, og har hjulpet et stort antall selskaper med å gå fra ide til kommersialisering. Selv vil jeg si at denne inkubator-ordningen, i tillegg til å fremme innovasjonskulturen, gjør arbeidsdagen nokså sosial! Jeg møter stadig på nye, hyggelige fjes når jeg fyller på kaffekoppen (noe som skjer litt for ofte). Det er dessuten ganske hyggelig med felles lunsj annenhver onsdag!

Som sagt er EoneE et oppstartsselskap, men jeg har fortsatt ikke nevnt hva de faktisk holder på med! Element One Energy skal produsere grønt hydrogen mer effektivt samt rimeligere enn dagens løsninger, dette til bruk i industri og transport. Produksjonen skal skje på bærekraftig vis, med minimal bruk av kritiske råmaterialer som platina. Grønt hydrogen produseres ved hjelp av elektrolyse av vann, og som navnet tilsier er dette hydrogenet utslippsfritt. For at grønt hydrogen skal kunne ta en større del i det grønne skiftet, må det bli rimeligere å produsere. Med bedriftens innovative elektrolyseteknologi vil det bli rimeligere med grønt hydrogen, som er nødvendig for at man fremover skal kunne redusere CO2-utslipp i industrien.

Simen og jeg har fått være med på mye forskjellig hittil i praksisperioden, det det blant annet har gått en del i søknadsskriving. Vi fikk i oppgave å utbedre «impact»-delen av bedriftens søknad for «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» (IPN). Dersom bedriftens IPN-søknad innvilges, vil det mottas pengestøtte til videre arbeid med innovasjonen. Som en da kan tenke seg, vil altså vårt bidrag til søknaden være av betydning. Dette var litt skummelt å tenke på i begynnelsen, men etter hvert som vi arbeidet med impact-delen ble det klart at vi får all den støtten vi trenger underveis. Alle i teamet er hjelpsomme, og vi møttes jevnlig for å gjennomgå arbeidet. Blant annet bestod dette arbeidet av å utarbeide caser der vi skulle beregne mengden CO2 spart dersom bedriftens innovative teknologi ble benyttet for å gå over til utslippsfri teknologi. Senere i søknadsprosessen fikk vi enda en viktig oppgave, som var å utarbeide en vekstplan for EoneE! Denne vekstplanen skulle brukes til å presentere sammenhengen mellom installert effekt av selskapets produkter og reduksjonen av CO2-utslipp som medfølgte bruken av produktene. Som student kjenner jeg godt til hvor travelt det kan bli etter hvert som man nærmer seg en innleveringsfrist, og slik var det også i dette tilfellet! Samme dag som søknaden skulle leveres, bidro Simen og jeg med korrekturlesing og kommentarer. Vi skrev dessuten et sammendrag for fullversjonen av søknaden, og dette har jeg erfaring med i forbindelse med oppgaveskriving på universitetet.

Etter at søknaden ble levert, var det på tide for oss å sette oss skikkelig inn i elektrokjemien som ligger bak elektrolyse- og brenselscelleteknologien. Selv om vi har gode lærebøker å lese i, går det også mye i litteratursøk. I løpet av praksisen har jeg opplevd at det kan være utrolig vanskelig å finne troverdige kilder for visse ting, og derfor brukes det en del tid på nettopp litteratursøk. Vi var dessuten så heldige at vi fikk et brenselcelle-kræsjkurs av en førsteamanuensis fra Høgskulen på Vestlandet. Kunnskapene vi tilegner oss innenfor dette fagfeltet skal vi etter hvert bruke til å lage en Python-modell for å simulere og visualisere de ulike tapene man har i en brenselscelle.

Heldigvis er det ikke bare lesing det går i! Vi har fått muligheten til å være med på mindre, praktiske oppgaver i tillegg til all skrivingen og lesingen. Blant annet har vi sett nytten av å ha 3D-printere lett tilgjengelig, og vi har vært nede på Marineholmen Makerspace for å hjelpe til med å snekre en trekasse! Denne trekassen pyntet vi senere med bedriftens logo, der vi benyttet oss av laserkutteren til Makerspace for å kutte ut en mal av logoen.

Så langt har jeg lært veldig mye i forbindelse med praksisoppholdet, og selv om arbeidet til tider er utfordrende er det også veldig kjekt. Jeg har endelig tatt i bruk kunnskaper som jeg har tilegnet meg gjennom årene i fag som f.eks. Energi210 og Energi230. Dessuten har det definitivt vært nødvending med erfaringer fra INF100 (innføring i programmering) mens jeg har vært i arbeid hos bedriften. I tillegg til at vi trenger programmerings-kunnskaper for å bygge Python-modellen nevnt ovenfor, har det også hendt et par ganger at jeg har brukt Python til generelle utregninger. Det merkes også at man av og til har for lite kunnskaper innenfor visse felt, som f.eks. elektrokjemi. Jeg har bare tatt ett kjemifag på universitetet, og lurer nå på om det kanskje hadde vært lurt med litt ekstra kjemi i begynnelsen av studiet. Alt i alt så føler jeg allerede nå at Energi240 er et av de viktigste fagene man tar i løpet av Energi-masteren. Her lærer man ting som man aldri kunne ha lært på skolebenken, og disse kunnskapene tar man med seg videre i studiet.