God dag,

Jeg heter Ann Louise og jeg studerer energi ved UiB. Sivilingeniørstudentene i energi er ute i praksis i emnet ENERGI240. Målet med emnet er å knytte sammen den faglige kompetansen fra studiet sammen med arbeidsoppgaver i aktuelle bedrifter. En skal få større innblikk i egen yrkesrolle og se relevansen av studiet. Jeg er denne våren i praksis Norwegian Research Centre AS, bedre kjent som NORCE.

Her er jeg på praksis sammen med to andre energistudenter fra UiB, samt en student fra Frankrike. NORCE er et norsk, uavhengig forskningsinstitutt. NORCE sitter med spisskompetanse på tvers av fagområder. Disse er klima, miljø, samfunn, teknologi, helse og energi. Denne våren er jeg en del av NORCE energi. Innenfor energifeltet sitter dyktige forskere som forsker på olje/gass og fornybare energiformer. Målet deres er kostnadseffektiv og sikker energiproduksjon. Forskerne jeg følger har sin spisskompetanse innenfor CO2 lagring.

I forkant av oppstarten hos NORCE var jeg veldig spent på hvordan en hverdag ser ut for forskerne. Jeg var også nysgjerrig på hvordan de jobber i NORCE. Har de ulike oppdrag, eller jobber de med egne prosjekt? Jeg lurte på om NORCE er et aktuelt arbeidssted for meg i fremtiden? Hva kunne jeg ha bidratt med? Får jeg bruk for noen av emnene jeg har tatt til nå?

Når det gjelder hverdagen til forskerne, så er den mye mer sosial enn det jeg først så for meg. De jobber ofte med prosjekter sammen. Disse prosjektene er gjerne et «oppdrag» som går over relativt lang tid, gjerne 1-2 år. Slik jeg ser det, enkelt forklart, så utfører NORCE grunnarbeidet, utprøvinger i labben og tester alt grundig både teoretisk og småskala praktisk før de leverer resultatene til bedriften. For å gjennomføre et slikt arbeid er man avhengig av tett samarbeid, gjerne også med andre forskningsinstitusjoner. NORCE sine ansatte er flinke til å samarbeide og jeg tror dette gjør de veldig gode! Eksempelvis har de et seminar annenhver fredag hvor ulike forskere presenterer noe av arbeidet og teori bak relevante temaer. Dette er en god arena for diskusjon og erfaringsutveksling. Vi har deltatt på disse møtene. NORCE er absolutt et relevant arbeidssted i fremtiden, men de som jobber her har for det meste doktorgrad. Gjerne tatt i samarbeid med NORCE selv. Da blir ikke overgangen fra studie til jobb så stor. Jeg tror det er et økende behov for ingeniører, spesielt innenfor energiomstillingen. Men ser at vi trenger spisskompetanse på visse fagområder, likevel sier forskerne at dette er kunnskap de har tilegnet seg etter flere tiår i bransjen. I tiden min hos NORCE har jeg fått bruk for mange av realfagene mine. Blant annet er fysikk, kjemi, statistikk og programmeringsfag vært nyttig. Det er kult å se hvordan de ulike emnene henger sammen og man kan få brukt de sammen til et nyttig formål.

Vi har blitt godt tatt imot på NORCE. Fra første uken har vi hatt ukentlige, fysiske møter i NORCE sine lokaler på Nygård i Bergen. Første uken ble vi presentert tre ulike retninger innenfor prosjekter vi kunne velge. Jeg likte godt dette, da vi får mulighet til å velge litt hva vi vil fordype oss i. Aktuelle områder er Hydrogen, CCS (karbon fangst og lagring) eller mer programmering/ simuleringsvei. Jeg ønsket å sette søkelys på karbon fangst og lagring samtidig få et innblikk i MatLab og simuleringsdelen der. Vi har videre hatt ukentlige møter. Der samles et helt team, på tvers av ulike prosjekter. Her er praksisstudentene fra UiB i fokus og vi snakker sammen om hva vi har gjort uken som har vært, samt planen videre. I starten ble det også gjennomgått diverse presentasjoner med relevant innhold knyttet til praksisen. Da blant annet om NORCE som selskap og simuleringsverktøy. Vi har også fått utdelt kontorer i umiddelbar nærhet til kontaktpersonene/forskerne vi følger. Der er det datamaskiner tilgjengelig. Vi har også tilgang på det vi trenger av NORCE sine fasiliteter som innebærer treningssenter, kaffemaskin, kantine og uteområder. De har et flott lokale.

I den forbindelse med retningen Karbonfangst og lagring har jeg måttet tilegne meg grunnleggende kunnskap og CO2 som fase, dens egenskaper, samt hele CO2 fangst- og lagring sin næringskjede. Dette har jeg gjort i flere omganger. Først var det å få et innblikk generelt sett fra nettet. Videre var det å dyp-dykke ned i lange dokumenter. Blant annet det offentlige dokumentet Longship CCS. Vi har møttes for å diskutere ulike konsepter iblant mellom all lesningen. Ellers er kontaktpersonen vår enkel å nå slik at om det dukker opp spørsmål er det lav terskel for å spørre.

Vi har fått et grunnleggende innføringskurs i et program innen MatLab som heter «The MATLAB Reservoir Simulation Toolbox», forkortes MRST. Det er en åpen datapakke utviklet for reservoar modellering og simulering. Programmet er utviklet av Computational Geosciences gruppen i departementet Matematikk og cyberetikk på SINTEF digital. Med sin store internasjonale brukerbase har forskere fra blant annet Universitetet i Bergen og NTNU utviklet nyttige tredjepartsmoduler. Ikke alle forskerne bruker dette, men det er svært nyttig for de som kan anvende det. MRST er slik som MatLab ikke primært en simulator, men er ment som et forskningsverktøy hvor man kan demonstrere nye modeller og simuleringsmetoder. Med egne datastrukturer og utregningsmetoder som er nøye testet og utviklet, kan du enkelt tilpasse det med dine egne verktøy. Utover våren skal vi ha flere kurs og bli bedre kjent med MatLab. Dette kan være nyttig til mastergraden.

Jeg ser frem til fortsettelsen hos NORCE. Vi sees i neste blogginnlegg!