Norwegian Hydropower, del 2

Hei igjen, Marte her! Det er nå på tide med en ny oppdatering om hva jeg driver med hos Norwegian Hydropower AS. Som nevnt i forrige blogginnlegg har jeg brukt store deler av tiden hittil i praksisperioden på å kartlegge hvilke elver, og mer spesifikt hvilke strekninger i disse elvene, som er egnet for en helt ny type vannkraftverk! Det er veldig spennende å få innblikk i dette prosjektet, da denne typen kraftverk er lite brukt tidligere.

Nå har jeg og Paulius blitt ferdig med de elvene vi tror kan være relevante her i Norge, så nå har vi fått et nytt prosjekt. Vi skal ut i verden! Nå ser vi på hvilke andre land som kan ha et marked for disse kraftverkene. Da vi jobbet innad i Norge fikk vi god hjelp av vassdragsdatabasen til NVE. Nå som vi skal ut i den store verden kan vi ikke lenger benytte oss av denne. Med det følger det nye utfordringer. Vi må finne en ny måte å jobbe på.

Så langt har jeg begynt å se på nabolandene våre, iallfall de som har tilsynelatende godt potensiale, finland og Sverige. Danmark er det vel ingen hemmelighet at egner seg bedre for vind enn for vannkraft;). Jeg har begynt å se på deres interesser rundt vannkraft generelt, og ikke minst på hvordan landformasjonene i disse landene er. Vi jobber fremdeles med å finne flere faktorer som kan hjelpe oss å finne steder med potensiale for kraftproduksjon.

Når det kommer til arbeidsplass, har jeg vært ganske heldig under hele praksisperioden. Jeg har hatt muligheten til å være på kontoret når jeg ønsker det. Vi har fått et helt eget møterom slik at vi kan jobbe tettere sammen, både jeg, Paulius og mentoren vår Robert. Likevel har det blitt noe hjemmekontor. Jeg liker denne balansen, hvor jeg kan jobbe litt der hvor det passer best. De dagene det er fysisk undervisning på skolen passer det fint å kunne ta en pause i praksisarbeidet for så å komme tilbake til det senere. Denne friheten passer meg helt perfekt.

Under praksisoppholdet har jeg lært mye. Jeg har lært litt mer om hva som foregår på en slik type arbeidsplass og hvor mye arbeid som ligger i planleggingsfasen av et nytt kraftverk, eller i dette tilfellet, en helt ny teknologi. Jeg har også fått brukt en del kunnskap og ferdigheter som jeg har tilegnet meg tidligere i studiet, både fra ENERGI101, ENERGI210 og ING101. Dette er deilig, å endelig kunne sette teorien ut i praksis. Alt i alt har praksisoppholdet i Norwegian Hydropower så langt vært en spennende og lærerik opplevelse.