Hei igjen!

Da kommer jeg med det siste blogginnlegget som omhandler min opplevelse av praksisutplasseringen hos TioTech AS. Det forrige innlegget ble skrevet i starten av mars, da jeg var halvveis, og nå nærmer jeg meg slutten av praksisperioden min. Jeg vil gjerne bruke dette innlegget til å fortelle litt om hva jeg har gjort og lært så langt og hva jeg tenker om arbeidslivet etter studiet.

Jeg har lært utrolig mye i løpet av perioden hos TioTech, og det har vært veldig gøy å få oppleve arbeidslivet. Det har vært spesielt gøy å oppleve en utvikling i min egen kompetanse, jeg har måttet lære en del underveis og det er fint å føle at jeg har blitt flinkere og tryggere på det jeg gjør. I dette blogginnlegget skal jeg derfor fortelle litt om hva jeg har gjort de siste ukene, litt om teknologien bak arbeidet til TioTech og forklare hva denne teknologien kan brukes til.

 

TioTech jobber som sagt med molekylet titandioksid, tidligere fokuserte TioTech (Joma International) på å lage titandioksid-nanopartikler som renser overflaterog luften rundt. Nå fokuserer bedriften på anodematerial til litium-batterier. Materialets struktur er patentbeskyttet og jeg kan dermed ikke gå i detalj om dette, eller spesifikt hva jeg gjør på laben. Jeg skal likevel prøve å forklare essensen av batteriteknologien og hva materialet kan brukes til, samt hvordan jeg har brukt min utdanning til arbeidet jeg har gjort hos TioTech.

Litium-ion batterier brukes i dag i elektronikksom PC-er, smarttelefoner og elektriske biler. Litium-ion batterier består av to poler, den negative polen (katoden) består av litiumoksid og den positive polen (anoden) består av grafitt. Ved opplading overføres positive litiumioner fra katoden til anoden, i grafitten lagres ionene mellom lagene i grafittstrukturen, og ved utlading vil elektronene overføres tilbake til katoden. Under denne prosessen dannes et SEI-lag (solid electrolyte interface) på grafittanoden, og noe av litiumet vil da forbrukes. Etter hvert vil det dannes flere lag over SEI-laget, noe som vil føre til at batterikapasiteten vil reduseres. Anodematerialet TioTech jobber med kalles TitanB og vil erstatte grafitt i anoden, fordelen med dette stoffet er at det ikke dannes et SEI-lag på anoden. Batteriet vil dermed få en mye lenger levetid. Litium-titanoksidanoder er også mer stabile under både lave og høye temperaturer.

 

Batterier med en titandioksid-anode kan lades raskt, med høy effekt opp til 2000 ganger, men ved normallading kan levetiden være opp til 20 000 sykler. En slik teknologi vil egne seg for situasjoner hvor det viktig å lade raskt, og den lange levetiden til batteriet er aktuell for stasjonær energilagring.Det vil si at den blant annet kan brukes til busser som trenger å lades underveis, i industrien, eller hybridkjøretøy.

 

Som sagt i tidligere blogginnlegg jobber jeg for det meste på et laboratorium. Her jobber jeg ofte med Marthe som er forsker og lab-ansvarlig, men har også fått jobbe en del alene. Jeg får komme med innspill og ideer, noe som gir meg en følelse av at jeg bidrar og det er fint å vite at jeg har tilliten til de ansatte selv som student og praktikant. Jeg jobber mye med syntese og karakterisering av nanomaterialet, noe som krever en rekke instrumenter. Det var derfor greit å ha hatt et par lab-fag fra før, slik at man allerede var kjent med ulike instrumenter, som for eksempel pH-meter. Man kommer dermed langt med KJEM110 og HMS-kurset til UiB, som blant annet gir en innføring i hvordan man oppfører seg på laboratoriet. Det har også vært greit å ha en forståelse av den generelle kjemien man lærte i KJEM110, som syre-base kjemi. Samt forståelsen av den uorganiske kjemien fra emnet KJEM120, grunnstoffenes kjemi.

Når jeg ikke jobber på laboratoriet hender det at jeg er med på instrumentelle analyser og plotter grafer av resultatene. Jeg har blant annet vært med på både Raman spektroskopi og SEM (skanning elektronmikroskop), begge disse instrumentene er på UiB. Raman spektroskopi er en teknikk for å måle vibrasjoner i molekyler, på denne måten kan man bestemme strukturen til stoffet man analyserer. Teknikken er basert på ramaneffekten som går ut på at lys med en viss frekvens blir spredt av molekylene man analyserer, lyset får nye frekvenser og dette sier noe om molekylets svingninger/vibrasjoner og struktur. Resultatene kan man senere plotte i en graf, dette gjør jeg ved hjelp av excel, noe jeg også jobbet mye med i KJEM210. SEM går ut på å sende elektroner gjennom prøven, i EDS (Energy-dispersive x-ray spectroscopy) som vi har brukt blir røntgenstråler fanget opp av en detektor. Slik kan man analysere de ulike energiene til strålene og identifisere hva slags grunnstoffer prøven inneholder.

 

Praksiserfaringen min har vært utrolig lærerik, jeg har vært så heldig at jeg har fått et innblikk i en bedrift som driver med forskning innen mitt fremtidige felt, kjemiske energiløsninger, noe jeg setter veldig pris på. I starten vil jeg si det var uvant og skummelt å anvende kunnskapen jeg har fått fra fagene i praksis. Jeg følte litt på at jeg ikke var kvalifisert for arbeidslivet, men med god veiledning og hjelp underveis ble jeg trygg på meg selv og arbeidet jeg utførte. TioTech er en god arbeidsplass hvor jeg føler jeg har fått mye tillit og ansvar, samtidig har jeg fått et godt innblikk i arbeidsmulighetene etter studiet. Jeg er alt i alt veldig fornøyd Jeg vil gjerne takke TioTech for at jeg har fått være med på et spennende og relevant prosjekt og for en super praksisplass!

 

-Alicia 🙂