Hei! Jeg heter Ørjan, og har dette semesteret praksis i Pro Well Plan AS. Pro Well Plan ble startet i 2016, og de jobber med å få flere til å planlegge brønner digitalt. Dette skal de oppnå gjennom å tilby et digitalt planleggingsprogram til kundene sine, som samler alt man trenger for å planlegge en brønn på et sted. Gjennom å bruke programmet skal man kunne spare både tid og penger, to parametere som er svært viktige når en brønn skal planlegges. Programmet er enda under utvikling, men det kan allerede brukes til planlegging.
Pro Well Plan har hovedkontoret sitt på Høyteknologisenteret i Bergen, og et annet kontor i Stavanger. Selskapet er lite, med tre ansatte som jobber i Bergen, og tre andre som jobber i Stavanger. Jeg er den eneste studenten som har praksisen min her, så jeg har blitt kjent med alle de som jobber i Bergen.
Da jeg ankom den første dagen min hadde jeg akkurat rukket å hilse på hun som er CEO, som også er kontaktpersonen min i selskapet, før brannalarmen gikk. Hele høyteknologisenteret måtte evakueres, og vi måtte vente utenfor i tjue minutter. Da vi kom inn igjen fikk jeg en omvisning på kontoret, og en presentasjon om hva de driver med i selskapet. Før jeg startet praksisen hadde jeg sett for meg at jeg skulle få se hvordan en brønn planlegges, men oppgaven jeg fikk var litt annerledes. Jeg ble nemlig satt til å ringe rundt til folk som jobber med brønnplanlegging og -boring, for å høre deres tanker rundt prosessene slik de utføres i dag. Formålet med dette var at jeg skulle hente informasjon som kunne forbedre planleggingsprogrammet, for å gjøre det interessant for flere.
Oppgaven jeg fikk fremsto for meg som vanskelig, ettersom at jeg verken kjenner noen som jobber direkte med brønnplanlegging eller -boring, og at jeg ikke fikk en liste med folk jeg kunne kontakte. Tross dette, startet jeg å forberede spørsmål jeg skulle stille under telefonsamtalene. For å lage disse måtte jeg sette meg inn i hvordan brønnplanleggere og -borere jobber, og hva de muligens ikke liker med måten de gjør ting på. Etter en stund hadde jeg laget noen spørsmål, til tross for at jeg bare kjente til arbeidsprosessene deres i grove trekk.
Videre måtte jeg finne folk jeg kunne stille disse spørsmålene, noe som skulle vise seg å være krevende. Jeg sendte e-poster til store norske energiselskaper, hvor jeg forklarte situasjonen min, men ende enten opp med svar om at de ikke kunne hjelpe meg, eller ingen svar i det hele tatt. Jeg prøvde også å lete frem folk på LinkedIn, men kunne ikke trykke inn på profiler ettersom at nettverket mitt var for lite.
Da jeg kom på jobb denne uken fikk jeg beskjed om at de ikke lenger trenger det jeg har drevet med, så nå må jeg finne noe nytt å jobbe med resten av praksisperioden.