Hei Energibloggen.
Mitt navn er Sondre Merkesvik, og dette semesteret er jeg utplassert hos Norwegian Research Centre AS (NORCE) i faget ENERGI240 – Praksisutplassering.
Kort introduksjon om NORCE og hva de driver med:
NORCE er et uavhengig forskningsinstitutt med hovedkontor i Bergen, men de har også mindre satellitter spredt over hele landet. De fokuserer sitt arbeid på områdene Energi og Teknologi, Klima og Miljø, Helse og Samfunn. NORCE ble etablert i 2017 gjennom en sammenslåing av flere forskningsinstitutter og eies hovedsakelig av fire norske universiteter, hvor majoritetseieren er UiB, som de også har et tett samarbeid med. En viktig grunn til etableringen av NORCE var en ambisjon om at de sammen kunne bli en motvekt til SINTEF.
Figur 1: NORCE Logo
Jeg gjennomfører praksisutplasseringen min hos Energi og Teknologi avdelingen hos NORCE sammen med Jacob og Ann Louise. Vi har blitt satt i kontakt med forskere ved Energi og Teknologi avdelingen, og får anledning til å følge dem og deres arbeidsmetoder. For å kunne følge med, kreves det visse forkunnskaper. Vi må derfor benytte mye tid på å lese oss opp og diskutere forskjellig temaer. Noen av temaene vi har vært gjennom frem til nå er Hydrogen-, CCS- og CCUS-prosjekter i Norge og Europa. Dette begrenser seg ikke bare til selve forskningen og de konkrete eksperimentene. Vi ser også på de økonomiske og politiske drivkreftene bak prosjektene. Vi har også tatt kurs i simuleringsverktøy som MATLAB og MRST, som vi skal bruke i det videre arbeidet dette semesteret.
Jeg arbeider primært under seniorforsker Jonas Solbakken, men har også fått anledning til å samarbeide med en fransk masterstudent, Xavier Cornut-Chauvinc. Jonas Solbakken har primært bakgrunn i petroleum og reservoar teknologi, og denne kunnskapen har han tatt med seg til arbeidet med CO2 lagring som er det han arbeider mest med nå.
Noe av det første vi erfarte da vi kom til NORCE, var at forskning ikke er gratis. Forskere skal ha lønn, utstyr og materialer som innen dette fagområdet er meget kostbart. Et eksempel på dette er at et av de eksperimentelle forsøkene som NORCE har gjennomført, kostet en halv million kroner for bare en gjennomkjøring. Derfor er det veldig viktig for forskningsinstitutter å innhente finansiering, enten fra bedrifter, organisasjoner eller nasjonale aktører. ENOVA, Norsk forskningsråd, ERC (European Research Council), etc. Forskningsresultatene må også knyttes opp mot noe som kan bli nyttig i praktisk bruk, slik at aktører føler de får noe igjen for investeringene og at de kommer tilbake i fremtiden med nye prosjekter.
Når vi ankom NORCE i begynnelsen av februar, var mange av forskerne opptatt med å skrive en søknad til Forskningsrådet, der de presenterte et prosjekt som skulle etablere et forskningssenter med fokus på hydrogen. For å få godkjent et slikt prosjekt, kreves det en overbevisende søknad som viser til støtteorganisasjonen at forskningen er nyttig, meningsfull og ikke minst, gjennomførbar. Både NORCE og SINTEF søkte for å ta på seg dette prosjektet, og sent mars var svaret kommet. NORCE og SINTEF skulle få bygge hvert sitt forskningssenter på hydrogen, med et overordnet krav om tett samarbeid mellom dem. Staten har ambisjoner om at Norge skal ta på seg ledertrøyen i teknologiutviklingen av hydrogen og hydrogenbaserte energibærere. Dette kan legge grunnlag for ny industri, kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser ifølge olje- og energiminister Terje Aasland.
Jeg har selv lest mye om Norges «Longship» prosjekt, hvor målet er å utvikle infrastruktur og kapasitet til å kunne lagre store mengder CO2 fra hele Europa. Prosjektet er et av de første i sitt slag som vil bli satt i drift. Det finnes imidlertid mange lignende prosjekter i forskjellige stadier verden rundt. Longship-prosjektet vil kunne sette Norge i ledelsen innen forskning på og praktisk gjennomføring av CCS teknologi prosjekter som er avgjørende for å kunne oppnå Norge og Europas klima mål. Dersom 10% av reduksjonen i CO2 utslipp frem til 2050 skal bli oppnådd via CCS som er nedfelt i EUs klima mål, er det nødvendig at mange tusen prosjekter som «Longship» må etableres.
Etter å ha lest på «Longship» prosjekt, diskuterte vi forskningen bak prosjektet, politiske og økonomiske aktører som støttet prosjektet og nasjonale og internasjonale tiltak som må gjennomføres for å kunne kommersialisere lignende prosjekter i fremtiden. En av de viktigste faktorene vi identifiserte i våre diskusjoner, var et behov for økning av karbontaksten som vil gjøre det dyrere for aktører å slippe ut CO2. Dette vil medføre at det vil bli økonomisk gunstig å istedenfor lagre denne CO2 i undergrunnen og det er her prosjekter som «Longship» kommer inn.
Men å utvikle slike prosjekter er dyrt, spesielt hvis det ikke er erfaringer fra tidligere prosjekter å basere seg på. Mange aktører vegrer seg derfor mot å gå inn i slike prosjekter nå. De velger heller å vente på med innvestering i CO2 lagring inntil teknologien er utviklet av noen andre. Problemet er at dersom alle tenker slik om forskning innen et fagfelt, blir det ikke utviklet ny teknologi. I slike situasjoner er det viktig at staten tar initiativ for å gi fagfeltet en «kick start».
Etter «Longship» prosjektet leste jeg meg opp på well injection og CO2 properties, hvor jeg fikk noe lesestoff fra NORCE om temaene. I etterkant presenterte jeg et temaene for forskere og medstudenter. Noe av det mest interessante jeg lærte gjennom å lese meg opp på disse temaene var at mange av de spørsmålene jeg satt igjen med og som jeg også tok opp i min presentasjon, skapte en dialog mellom forskerne og medstudenter som bidro til dypere læring. Etter møtet ble jeg bedt om å se mer på temaet som ble diskutert, i håp om å finne svar på spørsmålene som fortsatt var ubesvart.
Personlig føler har jeg hatt en god start på praksisperioden, hvor jeg har lære mye om mange forskjellige og spennende temaer. Det har vært tungt fagstoff å sette seg inn i til tider, men veldig lærerikt. Oppgavene som er gitt har vært oppnåelige, og jeg kunne stille spørsmål hvis nødvendig. Jeg ser fremover til å lære mer, og til å få anledning til å bidra til å løse praktiske oppgaver.