Hei. Nå var det endelig vår tur å ha Energi240, praksisutplassering. Mitt navn er Eirin og i dette semesteret er jeg i praksis hos Eviny. Eventyret startet med å sende inn en liten søknad etterfulgt av et intervju. Etter intervjuet fikk jeg veldig lyst på denne praksisplassen, og ble veldig glad når Louise ringte meg og spurte om jeg ville ha den. Våren 2022 er jeg derfor i praksis hos Eviny i avdelingen for innovasjon og utvikling. Jeg er i praksis sammen med medstudent Sander.

Når jeg sier at jeg er i praksis hos Eviny er det mange som lurer på hva Eviny er. Grunnen til dette er at det ikke er så mange som har fått med seg at store deler av BKK ble til Eviny under navneskiftet som skjedde i fjor høst. Navnebyttet ble gjort fordi de ønsker et større søkelys på fremtiden, nye muligheter, nye arbeidsplasser og nye verdier. Dette mener jeg er en god start på veien mot en grønnere fremtid. Eviny er lokalisert i Skipet i Solheimsviken. Et veldig nytt bygg, og det første næringsbygget i Bergen som er bygget i massivtre. Avdelingen for innovasjon og utvikling er lokalisert i «baugen» på skipet. Herfra har vi fin utsikt mot Geofysisk institutt og Høyteknologisenteret.

Det første vi gjorde som praksisstudenter var å få en rask innføring i Hydrogen og oksygen. Vi skulle se på hvordan man best kunne utnytte elektrolysen. Eviny hadde et planlagt prosjekt, Aurora, som skulle produsere grønt hydrogen. Dette er dessverre lagt på is foreløpig, men mer om det senere. Sander og jeg fikk litt over 24 timer på å sette oss inn i hydrogen før vi skulle ha en presentasjon for teamet bestående av Kim, Trude og Kristin. Her så vi på forskjellene mellom grønt, blått, brunt og grått hydrogen. Grønt hydrogen er produsert gjennom elektrolyse av vann. Da får man hydrogen, og oksygen som biprodukt, og ingen utslipp av CO2. Blått hydrogen er produsert med naturgass, men man fanger og lagrer utslippene gjennom CCS. Brunt hydrogen kommer fra kull og grått hydrogen kommer fra naturgass. Både brunt og grått hydrogen bidrar til store utslipp av . Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på dette og uken etter hadde vi presentasjon for hele avdelingen. Da vi hadde satt oss inn i hydrogenet ville lederne våre i oksygen-teamet, Steinar og Niclas, at vi skulle se på om det ville lønne seg å ta vare på biproduktet, oksygen, og bruke dette.

Dermed var det en ny oppgave på oss. Vi skulle sette oss inn i oksygen. Dette var en mye mer tidkrevende jobb enn vi begge hadde forventet. Først startet vi med å se på hvor rent oksygenet som kom ut av elektrolyse var. Var det rent nok til de formålene vi hadde sett for oss. Niclas mente at det mest aktuelle var å se på havbruksnæringen. Der bruker de overraskende mye oksygen. Forslaget var å benytte seg av hydrogendreven transport for å frakte hydrogen og oksygen til merder. Merder er et oppdrettsanlegg der de produserer fisk. De tenkte at merdene kunne driftes med hydrogen og at de kunne kjøpe oksygenet som de kunne bruke på fiskene. Hypotesen var at det var åpenbart at dette burde lønne seg.

Dessverre var det ikke så enkelt. Jo mer vi satt oss inn i artikler, intervjuer og faglitteratur, desto mindre håp hadde vi om at dette var lønnsomt. Det hele begynte med en runde på alle artikler om hva oksygen er, og hvilke næringer som bruker det. Jeg visste for eksempel ikke at sveiseindustrien hadde et stort behov for oksygen, eller at det kreves en stor sikkerhetssone rundt oksygen-tanker. Jeg trodde at mesteparten av oksygenet som blir produsert i verden gikk til medisinske formål, men det er et ganske lite marked med veldig stor etterspørsel spesielt i utviklingsland. I 2001 sto medisinske formål for kun 1.1 % av verdens forbruk av oksygen! Vi fant ut at oksygentankene som skal brukes til medisinske formål bør inneholde ca. 82% oksygen, og at hvis det er høyere prosent enn det kan det faktisk skade lungene våre. På havbrukssegmentet er det lukkede og semilukkede merder som er mest aktuelle. Her har ikke renheten så mye å si, men det er foretrukket at den er 90-100%. Det viktigste er at oksygenmetningen i vannet er mellom 80 og 100 %. Dette er for å optimere vekstvilkårene for yngelen. Siden det er få bedrifter som produserer hydrogen ved elektrolyse var det veldig lite tilgjengelig informasjon om utnyttelsen av oksygenet.

Da vi følte at vi hadde saumfart hele internett for all informasjon om oksygen, sa Niclas og Steinar at vi skulle ringe kunder og produsenter. Vi skulle spørre oppdrettsnæringen om hvordan de fikk oksygen i dag. Var det noen som kunne være villige til å kjøpe oksygenet vårt? Vi skulle spørre gassprodusenter om hvor mye det kostet å kjøpe oksygen fra dem. Vi skulle også spørre om hvordan de produserte oksygenet sitt. Ville vårt biprodukt kunne måle seg med deres storskala anlegg? Vi ringte også Greenstat og spurte dem om hvorfor de ikke tar vare på oksygenet når de produserer hydrogen ved elektrolyse. Det var mange bedrifter som ikke ville dele noe informasjon, men så var det noen som var villige til å prate med oss. Svarene vi fikk var at oppdrettsnæringen foretrakk oksygengeneratorer, dette er et engangskjøp og den produserer oksygen fra luften på anlegget. Da er de helt uavhengig av andre selskap og annen logistikk. Gasselskapene produserte oksygen gjennom komprimering av luft. Den ene bedriften anslo at de produserte 4000 tonn oksygen i timen på det ene anlegget deres på Furuset i Oslo. Greenstat sa at de hadde sett på muligheten for å bruke oksygenet, men at det ikke ville lønne seg med mindre det var en kunde nærmere enn 1 km unna.

Ved hjelp av informasjonen vi hadde opparbeidet oss gjorde vi en del utregninger på priser og presenterte dette til hele teamet på ca. 10 personer. Nå skal vi starte på et nytt prosjekt med elbilladere og gjennomføre markedsundersøkelser der.

Gleder meg til fortsettelsen!

Eirin 🙂