Hei! Mitt navn er Jakob og denne våren har jeg praksis utplassering hos NORCE. Før jeg begynte hos denne praksisplassen hadde jeg allerede vurdert å jobbe med forskning etter studiene. Derfor var jeg spent på hvordan mitt inntrykk av en slik arbeidsplass ville være etter en periode i praksis.

Om NORCE
NORCE (Norwegian Research Center) er et norsk forskningssenter. De er ikke direkte tilknyttet akademia, men er et slags mellomledd mellom universitetene og industrien. En av avdelingene driver med forskning som har med energi å gjøre. To av de største prosjektene er co2 lagring og hydrogen lagring. Om togradersmålet skal nås sier FNs klimapanel at CCS (carbon capture and storage) er helt nødvendig. I det siste har det vært mye snakk om hvordan hydrogen kommer til å spille en stor rolle i energiomstillinga, som en alternativ energibærer til diesel og andre fossile brensler.

Hydrogenlagring
Hydrogenlagring er noe man tenker å drive med siden alle de fornybare energikilde, eller i hvertfall mange av de sånn som sol og vind er veldig varierende må det lagres energi for å bøte på dette, her kommer hydrogen inn i bildet. Ved å lage hydrogen fra energi når det for eksempel blåser mye kan man brenne denne hydrogenen i en bremselcelle etterpå og dermed jevne ut den varierende effekten fra sol og vind. Vi trenger utrolig stort volum for å gjøre dette, så hvor skal vi ha hydrogenet? En løsning på dette problemet kan hydrogen lagres i reservoarer langs kysten. I forbindelse med olje og gass-sektoren har det blitt utviklet mye teknologi og mye forskning har blitt gjort, både på NORCE og andre institusjoner, og denne kompetansen vil være nyttig når hydrogen eller CO2 skal lagres. Det er likevel store utfordringer knyttet til denne løsningen, for eksempel har det blitt vist at mikroorganismer kan «spise» hydrogen. Dette, sammen med en rekke andre faktorer, gjør at man ikke tar opp like mye hydrogen som man injiserer. Så hvor mye hydrogen blir borte når det ligger i reservoaret? Dette er en av tingene som man kan bruke multifysiske modeller for å finne ut av. Hydrogen og CCS har store potensial for framtiden og kanskje vil de være helt nødvendige for å få gjennomført det grønne skiftet. Det er også et gode at man kan ta den store kompetansen man har fra olje og gass til å gjennomføre prosjekter for lavutslipps energiløsninger.

Arbeidsoppgavene
Jeg er en del av teamet som driver med modellering av co2 og hydrogenlagring. Gjennom tett oppfølging lærer jeg å bruke verktøyene som brukes for å se hvordan gassene vil oppføre seg nede i reservoaret. Denne våren følger jeg teamet som modellerer karbonlagring og hydrogenlagring. Jeg har brukt et software til å finne ut hvordan disse gassene vil oppføre seg i et reservoar. Dette er et software som har blitt brukt mye i olje og gass næringen, dette kan man for eksempel merke siden keywordet for væske er «OIL». Med en blanding av kompleks fysikk, matematikk og programmering kan man gi datamaskinen informasjon om egenskapene til reservoaret, egenskapene til det man injiserer og hvordan man injiserer og få ut hva som vil skje. Ut i fra disse modellene, sammen med andre verktøy, kan beslutninger tas om hvilke reservoarer som er mest egnet for å lagre CO2 eller hydrogen.

For å kunne jobbe med dette har jeg fått opplæring i versjonskontroll. Ved å bruke git kan jeg, hvis jeg hadde villet, gjøre endringer i koden uten at koden endres for alle andre. Det går også an å foreslå at endringene blir tatt med i den opprinnelige koden eller «masteren». Å jobbe med kode på denne måten er noe som hadde vært nyttig å kunne tidligere i studiene, særlig da vi satt og kodet hjemme under koronanedstengning.

På NORCE får jeg også være med på møter og får høre hvordan forskerne jobber, og hva de jobber med. Det er spennende å være med i det store skiftet som nå skjer. Fokuset på hydrogen vokser mer og mer og å sitte i rommet mens forskningen foregår er veldig spennende.

Jeg merker at det har vært stor bruk for mine kunnskaper fra termodynamikk og mekanikk, og også matematikk og programmeringskunnskapene jeg har opparbeidet meg igjennom studiene. I tillegg gir energispesialiseringen et perspektiv til hva målet med forskningen egentlig er, og hva som må til for at framtidens energisystemer skal fungere, for eksempel hvilken rolle hydrogen og CCS kommer til å ha og hvordan disse kan knyttes opp til andre områder innen energi og miljø.

Mitt inntrykk til nå er at en jobb innen forskning virker utrolig spennende, og at arbeidsoppgavene kan være svært varierte, og at det finnes veldig mange med ulik bakgrunn i et forskningssenter. For meg virker det spennende å være i et miljø med matematikere, fysikere, ingeniører osv.