Hei igjen! Da var det allerede tid for siste blogginnlegg fra praksis i Energi240. Høsten og tiden i praksis har gått utrolig kjapt!
Så først: hva kompetanse fra utdanningen har jeg hatt bruk for, og hva kunnskap mangler:
Det er jo ikke mange fag vi har hatt siden vi bare er på tredje semesteret på integrert master. Men min oppgave på praksisplassen er uansett å lære meg noe nytt så det er for så vidt helt greit. Energi101 hjalp meg å bestemme meg for hva jeg ville jobbe med på praksisplassen da Flux var interesserte i å se mer på både sol, vind, CCS og hydrogen markeder. Jeg visste da at jeg var mest interessert i å sette meg mer inn i hydrogen. Her merker jeg jo også at Kjem110 kommer godt med. Der har vi hatt om blant annet elektrolyseceller, brenselceller og egenskaper ved gasser. Jeg leser jo mye om hydrogen, og da er det generelt godt å ha noe bakgrunn i grunnleggende realfag som jeg jo har både fra videregående og det første året på Energi. Her er også generell erfaring med å skrive tekster, henvise til kilder osv essensiell å ha!
Jeg vet ikke helt hvilke kunnskaper ellers som hadde vært nyttig egentlig. Kanskje mer i forhold økonomi og teknologiledelse. Hadde jeg hatt mer studiebakgrunn kunne jeg sikkert fått litt mer varierte og/eller spesialiserte oppgaver. Men jeg har uansett hatt et stort læringsutbytte av disse månedene. Jeg har åpenbart lært mye om hydrogen og energi, men også fått innsikt i hvordan et selskap i energisektoren tenker og opererer, og jeg har fått en forståelse for utfordringene med å komme seg inn i nye teknologier og markeder. Det er alltid enklere å levere de samme produktene til de samme kundene… Men på lang sikt er kanskje ikke dette bærekraftig lenger (verken for jorden eller selskaper).
Så mer om hva jeg har gjort denne tiden:
Oppgaven min nå har blitt å lage et dokument med svar på diverse spørsmål i forhold til hydrogen og Flux. Det er begrenset hvor i detalj jeg kan gå på det tekniske om ventiler og slanger, men dette vil også andre på arbeidsplassen se på. Andre i selskapet skal fortsette på hydrogenkratleggingen også når jeg er ferdig i praksis.
Jeg tenker at jeg kan fortelle litt mer om hydrogennæringskjeden i dette blogginnlegget da det er viktig å se hydrogen som en helhetlig industri. Hydrogennæringskjeden deles gjerne opp i: 1.) produksjon, 2.) lagring, 3.) distribusjon og 4.) sluttbruk.
1.) Hydrogenproduksjon skjer i elektrolyseanlegg hvor strøm brukes for å spalte vannmolekyler til hydrogengass og oksygengass. Hydrogen er fargekodet etter hvordan den produseres. Grå hydrogen produseres fra kull/gass. Blå hydrogen produseres også fra kull/gass, men CO2 -utslippene fanges og lagres (CCS). Turkist hydrogen er produsert ved termisk cracking av metan med CCS. Grønt hydrogen er produsert fra fornybar energi og er det overordnete sluttmålet for all hydrogenproduksjon. Men blå/turkis hydrogen vil være en viktig del på veien mot grønn da det i dag er lavere kostnader pga skatter og nettavgifter blant annet.
2.) De typiske måtene å produsere hydrogen på gir hydrogen i gassform med relativt lavt trykk og også lav energitetthet. Den volumetriske energitettheten må endres ved å endre tilstanden til hydrogen. De vanligste løsningene er da enten å kjøle ned hydrogenet til væskeform, eller oppbevare under høyt trykk, eller kjemisk oppbevare hydrogen i ammoniakk eller andre passende hydrogenbærere i væskeform ved moderat trykk og temperatur.
3.) Hydrogenet må jo fraktes fra produksjonsstedet til der den skal brukes, et alternativ er også å produsere hydrogenet der den skal brukes (dermed frakte det i en annen, mer håndterlig form). EU har konkludert med at den beste måten både økonomisk og praktisk sett å frakte hydrogen på er i rør. I hovedsak i det eksisterende gassrørnettverket. EU har laget en strategi for å omgjøre gassnettverket til hydrogen.
4.) Hydrogen har potensiale til å erstatte fossilt på det aller meste: hydrogen kan brukes som drivstoff i biler, båter, tungtransport og fly. Hydrogen kan varme opp bygg, drive tungindustri (stål, sement, ammoniakk produksjon) og balansere strømnettet.
Utenom mye research og skriving har jeg også blant annet deltatt på (deler av…) «Mission Hydrogen» sin 24-timers konferanse (største online hydrogen event i verden). Jeg har holdt statusmøte om hva jeg har kartlagt i forhold til hydrogen for noen av kontaktpersonene mine i Flux. Vi har også hatt besøk av noen kollegaer fra Italia som jobber på hydrogenprosjektet for Iberdrola. Nå nærmer det seg slutten og jeg skal nok også holde et sluttmøte for alle i selskapet som er interessert i å lære mer om hydrogen. Jeg har fått tilbakemeldinger på at informasjonen jeg har samlet vil være nyttig for Flux – det er stas å se at selskapet faktisk kan bruke noe av det jeg har brukt tid på her!
Takk for meg og takk for nå!
Malin