Jeg er fortsatt godt i gang med praksisperioden hos Bertel O. Steen Power Solutions, og denne gangen har vi fått fordype oss i kraftnett og energiflyt i Norge. Det har vært interessant å lære hvordan det norske kraftmarkedet er bygd opp og hvordan prisene svinger, basert på alt fra været til internasjonal politikk.
Det mest lærerike for meg har vært å sette seg inn i hvorfor Norge er delt inn i flere prisområder, som NO1, NO2, NO3, NO4, og NO5. Før jeg startet her, tenkte jeg at kraftprisene bare var lavere i nord og høyere i sør som følge av etterspørsel. Men det er mer komplekst enn som så! For eksempel at Oslo-området (NO1) ofte har høyere priser fordi forbruket her er høyt og lokal strømproduksjon ikke alltid kan dekke behovet. Derimot er prisene i Nord-Norge ofte mye lavere på grunn av overflod av vannkraft og lite mulighet til å transportere overskuddet sørover. I praksis betyr det at de nordpå kan sitte på en masse billig strøm, men fordi det er flaskehalser i nettet som gjør det vanskelig å sende strøm til andre deler av landet, så ender strømmen opp med å bli dyr i sør.
Det er naturen selv, med fjorder og fjell, som gjør det krevende å bygge strømlinjer og dermed skaper disse flaskehalsene. Dette systemet påvirker oss jo direkte, med tanke på strømprisene vi betaler hver måned.
En annen ting vi har jobbet med, er batterier. Batterier spiller en viktig rolle i det norske kraftsystemet, spesielt nå som vi prøver å bruke mer uregulerbar energi som sol og vind. Det grønne skiftet utfordrer oss til å tenke nytt, fordi vind og sol varierer hele tiden. Her kommer batteriene inn i bildet. De kan lagre overskuddsenergi fra solrike eller vindfulle dager og så levere strømmen når vi faktisk trenger den. En stor fordel med batterier er at de reagerer raskt, noe som hjelper til å stabilisere strømnettet i perioder med uforutsigbar etterspørsel.
Vi har også dykket ned i hvordan spotprisen i Norge settes. Dette er prisen mange av oss betaler for strøm og den justeres daglig, time for time, basert på produksjon og etterspørsel. Har vi fått innsikt i hvordan Day-Ahead-markedet fungerer – her kan produsenter og kjøpere legge inn bud på strøm for neste dag, og strømprisen blir dermed et resultat av tilbud og etterspørsel for hvert enkelt døgn.
Alt i alt har det vært utrolig lærerikt å se hvordan natur, markedskrefter og teknologi spiller sammen i det norske kraftsystemet. Dette praksisoppholdet har gitt meg en verdifull innsikt i et utrolig komplekst system.