Hei!

Jeg er fortsatt på NORCE, og siden sist har jeg fått delta på et ledermøte innenfor senteret jeg nevnte sist, CSSR (Centre for sustainable subsurface resources). Det var spennende å være flue på veggen og å få innblikk i møtehverdagen til forskerne. Lederne på møtet har ansvar for hver sin arbeidspakke (Work Package), som er en styrbar samling av arbeidsoppgaver i et prosjekt med et konkret resultat. Det høres kanskje tørt ut, men det er en nyttig systematisering av all den spennende forskningen som drives på blant annet hydrogen- og karbonlagring.

Nå er jeg ferdig med å kjøre CO2-lagringssimuleringene jeg skrev om sist gang. Resultatene skal jeg presentere i en 62-siders lysbildefremvisning for veileder og han jeg jobber mest med, i morgen. Vi får nok ikke gått gjennom alle sidene på ett møte, men jeg tok nå likevel med alt for sikkerhets skyld. I prosjektet var det 16 kjøringer, så da måtte jeg ha tungen beint i munnen og jobbe systematisk. Jeg har laget et mappesystem med mange grener og undermapper, og sånt syns jeg er overraskende gøy! Det mest spennende med prosjektet var likevel å se på resultatet av kjøringene i et visualiseringsprogram. Det var tydelige forskjeller ettersom jeg endret på injeksjonssted og vertikal permeabilitet til steinformasjonen. Det er stilig hvordan fysiske lover er «innebygget» i dataprogrammet og at man kan prøve seg fram med ulike scenarioer innenfor dem.

Simuleringene jeg kjørte kan ses på som en samling av 26 øyeblikksbilder i løpet av to (modellerte) år. For hver kjøring tok jeg skjermbilde ved fem av øyeblikkene for trykkprofil og fire forskjellige for metning. Skjermbildene er tatt av et vertikalt tverrsnitt ved brønnen som brukes til injisering. For både trykk og metning har jeg da et lysbilde med de fem øyeblikksbildene sånn at man kan se på utviklingen over tid. Etterpå kan man sammenlikne tidsseriene for ulike permeabiliteter og injeksjonssteder. De fire metningsbildene og fire av trykkbildene var tatt på samme «tidspunkter», slik at jeg også kan se på hvordan de to parameterne henger sammen.

Jeg har lånt to bøker om reservoarfysikk og -matematikk, og fra dem skal jeg lære mer om hvorfor resultatene er som de er. Det er en god del spesifikk teori jeg ikke kan, som flerfasestrømning i porøse medier. Nå har jeg derfor fått lære ting i motsatt rekkefølge enn det jeg er vant til: Først å jobbe med en konkret anvendelse og deretter å forstå teorien knyttet til den. Heldigvis bygger teorien på fag jeg har tatt fra før, som mekanikk og kalkulus. Det er noe av det givende med praksisutplasseringen, at jeg får se hvordan ting vi har lært på studiet faktisk brukes på en arbeidsplass til å løse praktiske problemstillinger.