Hei igjen og samtidig hei for aller siste gang (dessverre). Praksisperioden nærmer seg slutt og mye interessant har skjedd siden forrige innlegg. Kort sagt: jeg har endelig blitt ferdig med programmeringsoppgaven, jeg fikk se selskapets elektrolysør-prototype og jeg ble gitt en ny og relevant regne/programmeringsoppgave.
Etter flere dager og ufattelig mange timer med feilsøking, kodeskriving og testing, er programmet endelig ferdig og klar til bruk.
I forrige innlegg skrev jeg at koden skal mest sannsynlig bli lengre, men den ble faktisk kortere! Det viste seg at mye av det jeg hadde skrevet kunne omskrives med innebygde funksjoner, og mye var også unødvendig å ha med.
Jeg vil påstå at feilsøking og testing var mest krevende og ikke minst irriterende. Dette kan fort forklares med at hvis det oppstod en feil ved testing, måtte nytt forsøk gjennomføres i et «ferskt» grensesnitt. Så når feilen forhåpentligvis er blitt løst, måtte alle innputtbokser fylles med verdier på nytt i håp at det ikke er flere feil. Tro meg, dette var som et endeløst mareritt …
En kort stund senere ble jeg spurt om å være med og se på bedriftens elektrolysør. Jeg svarte «ja» umiddelbart, tross alt det var en bra anledning til å endelig gjøre noe annet enn programmering.
Ved ankomst ble jeg litt skuffet da elektrolysøren skulle ombygges, så den manglet noen deler og dermed dens virkemåte ikke kunne vises. Istedenfor ble jeg fortalt hvordan den fungerer, hva hver komponent er, og hvorfor det jeg har jobbet med er viktig.
Til syvende og sist fikk jeg en ny oppgave som gikk ut på å lage en formel for diffusjon og hydrogen-/oksygengass crossover. «Dette kan ikke være utfordrende» tenkte jeg; denne tanken varte ikke lenge …
Fort har jeg oppdaget at oppgaven vil kreve meg mye gransking og leting etter relevante vitenskapelige artikler, samt forståelse av hvordan informasjon jeg finner kan brukes. I de aller fleste tilfeller var det slik at jeg trodde jeg fant noe bra, men så var det ingen konstanter, koeffisienter, resultater, rett og slett nada. Sånn var det selvfølgelig ikke hele tiden, jeg fant et par gode artikler til slutt og jeg har brukt dem videre.
I denne oppgaven måtte jeg være veldig kildekritisk til resultater og meget grundig med formelbruk med tanke på at blanding av oksygen og hydrogen kan fort bli eksplosiv om man ikke er forsiktig.
De siste ukene har vært travle, utfordrende og ikke minst spennende. I løpet av denne praksis perioden har jeg virkelig likt å fortelle dere om hverdagen min hos ElementOneEnergy, men allting har en ende. Jeg håper dere vil finne andre blogger som er nesten like gode som min og jeg ønsker dere masse lykke til i deres egne energiske eventyr. Adjø!