Hei igjen!
Nå nærmer det seg slutten av oppholdet mitt hos Bertel O. Steen Power Solutions. Siden sist har vi jobbet enda mer med hydrogenoppgaven. I dette innlegget tenkte jeg å fortelle mer detaljert hva arbeidet vårt har bestått av.
Vår hovedoppgave har altså vært å se på hvorvidt hydrogen som et energilagringsalternativ er en kostnadseffektiv måte å lagre energi på. Da er det utelukkende grønn hydrogen vi har sett på, som betyr at hydrogenet er produsert ved hjelp av elektrisitet fra fornybare energikilder. Poenget er altså å lagre energi som hydrogen for å kunne bruke den på et senere tidspunkt. Dette kan potensielt gi økonomisk gevinst og fungere som en avlastning av strømnettet, noe som kan bli relevant i takt med et økt energiforbruk. Prosessen fungerer på følgende måte: elektrisitet fra fornybare energikilder brukes til å spalte vann ved hjelp av elektrolyse. Deretter blir hydrogenet lagret under trykk. Enten i store trykktanker eller under bakken. Når man vil selge elektrisiteten blir hydrogenet omformet tilbake til elektrisitet ved hjelp av en brenselcelle. Til slutt blir elektrisiteten solgt og ender på strømnettet. Dette er en lang prosess som dessverre har store energitap. Både elektrolysen og brenselcellen har en lav virkningsgrad. Hele prosessen har en omtrentlig total virkningsgrad på 30%, som vil si at 70% av den opprinnelige energien ikke blir utnyttet.
Grunnet høye investeringskostnader, lav virkningsgrad og små prisforskjeller i spotprismarkedet kom vi fram til at det tok veldig mange år før man oppnår en gevinst. Dermed så vi på et alternativ til spotprismarkedet, nemlig reservemarkedet. Reservemarkedet er til for å håndtere ubalanse og uforutsigbarhet på strømnettet og trer i kraft med en gang frekvensen på strømnettet avviker fra 50 Hz. Noen ganger er strømforbruket høyere enn hva som er tilgjengelig på strømnettet. Da blir strøm fra reserver brukt for å dekke energibehovet til en høyere pris enn på spotprismarkedet. En slik reserve kan for eksempel være et hydrogenanlegg som har lagret energi. Men også i dette tilfelle kom vi fram til at det ikke var kostnadseffektivt.
Vi har også sett på Nordens kraftfremtid og hvorvidt hydrogen kommer til å være en del av denne. Siden vi har mye vannkraft i Norge har vi ikke et like stort behov for hydrogen som i andre land. Dette er fordi vannkraft er en fleksibel energikilde som enkelt kan variere produksjonen. Likevel vil energilagring bli mer og mer nødvendig i takt med økt vindkraft og solkraft.
Dette har vært en veldig spennende oppgave å jobbe med og som vi sannsynligvis skal presentere til slutt. Praksisoppholdet har vært veldig lærerikt og gitt oss verdifull erfaring. Det har vært veldig fint å få et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer. Tusen takk til BOS Power for en spennende og lærerik praksisperiode. Jeg vil absolutt anbefale BOS Power videre til kommende praktikanter!
-Sebastian