Hei, mitt navn er Terese og jeg er i praksis hos moreld flux dette semesteret. Forventningene mine til praksis før jeg startet var at jeg ønsket å få et inntrykk av arbeidshverdagen og typiske arbeidsoppgaver. Jeg ønsket også å få arbeidsoppgaver som ville være nyttige for både meg og bedriften, noe jeg føler jeg har fått hos Flux. Flux er en del av Moreld konsernet som er delt inn i fire avdelinger; Engineering and Ocean, Life-cycle, Energy Solutions og Technical Solutions. Avdelingen som Flux er en del av er Energy Solutions. Flux er også delt inn i fire avdelinger; Valves & Actuators Topside & Subsea; Umbilicals, Hoses and Couplings; Lab, Analysis & Sampling; og Service – in-house, offshore & field.  Flux produserer og leverer ventiler, slanger, koblinger, laboratorier, analyse, målinger, service og vedlikehold. I Bergen har Flux kontorer og produksjon i Laksevåg, men de har også kontorer i Stavanger, Larvik, Hammerfest og Italia. I starten av praksis perioden brukte jeg litt tid på å bli bedre kjent med bedriften og deres produkter og tjenester. Jeg fikk også omvisning i produksjonslokalene for å se på hvordan for eksempel slangene blir produsert, spylt og testet.

 

 

Havvind er noe jeg synes er spennende og er glad for at jeg fikk jobbe med dette i praksisen også. Moreld har en egen bedrift som kun driver med havvind, som heter Moreld Ocean Wind, men Flux sine produkter passer også godt inn i næringen. Etter jeg var blitt bedre kjent med Flux startet arbeidet med å bli bedre kjent med havvind industrien. Flux har tidligere hatt leveranser til et havvind prosjekt, men det er fremdeles veldig nytt for bedriften. Havvind er nytt for mange norske bedrifter og det er viktig å forstå verdikjeden for å kunne bli en del av den raskt voksende næringen. Det er ikke bare vind turbinene som må produseres for å få en havvind park, man må også ha store skip til å frakte og installere turbinene på havet. I tillegg må turbinene levere strømmen de produserer til land, via kabler. Da brukes ofte substasjoner for å omforme strømmen til likestrøm, for å minske tapene ved transport over lange distanser. Disse substasjonene er ofte store plattformer med mange komponenter. Vind turbinene trenger også vedlikehold og service, ofte flere ganger i løpet av driftstiden.

For å lære mer om havvind verdikjeden har jeg blitt bedre kjente med de pågående havvind prosjektene i land i Europa og Norge, og hvem som er eiere og leverandører i prosjektene. Norge ligger et godt stykke bak de andre landene på grunn av lave strømpriser. Etter strømprisene økte i vinter har man sett en økt interesse for å fremskynde lisensieringen av norske felt. Antallet havvind prosjekter i Europa øker kraftig, og mange land har delt ut flere områder til utvikling av havvind parker de siste årene. Mange land trenger vindkraft for å kunne redusere klimagass utslippene sine, for å nå klimamålene innen 2030. Noen land som satser på havvind er; England, Tyskland, Sverige, Polen, Skottland, og Nederland.

I arbeidet med å lære om havvind har jeg fått delta på konferanser og seminar, som har gitt god innsikt i industrien. Blant annet var jeg på konferansen hav(vind) byen Bergen, hvor flere bedrifter snakket om sine erfaringer innenfor havvind og om hvordan Bergen kunne bli en del av denne utviklingen. Ellers har hverdagen gått i møter, research og Excel. Fagene som jeg har fått mest utnytte for til nå har vert energifagene ENERGI101, ENERGI230 og ENERGI210. Både i ENERGI101 og ENERGI230 lærte vi om vindturbiner, som gjorde at jeg allerede hadde litt forkunnskaper om temaet jeg har jobbet med. Fra ENERGI210 har jeg fått bruk for noe av det vi har lært om brønnboring og hydrogen.

Videre har jeg startet med å se på hver av delene i verdikjeden i mer detalj, for å finne ut hva som trengs og kreves i hver del. For så å lage en oversikt, slik at det kan brukes i videre arbeid og til å informere andre i selskapet. Ettersom havvind næringen ikke er spesielt etablert i Norge, er det mer utfordrende å finne relevant informasjon. Det var derfor mer nyttig å få snakke med personer fra bedrifter som jobber innenfor havvind, som kunne fortelle litt mer om hvordan industrien faktisk er. Da fikk jeg dannet et større helhets bilde av næringen og hvilke utfordringen den står ovenfor. Hydrogen skal også inkluderes i oversikten ettersom hydrogen kan brukes i kombinasjon med havvind. Hydrogen er også en voksende industri som har stort potensial i Norge. Flux skal levere sine produkter til et hydrogenprosjekt i Spania, noe som viser at deres produkter også kan brukes til hydrogen.

Til nå har jeg lært mye om slanger og ventiler, i forhold til hvor lite jeg kunne fra før. Jeg har også lært hvor mye arbeid som må gjøre med en forholdvis liten del i et stort prosjekt for at det skal tåle alle forholdene den skal utsettes for og tilpasses væskene som skal fraktes. Ellers har jeg fått mer kunnskap om havvind og hydrogen, og om hvilke bedrifter som satser innen disse områdene. Det har også vert nyttig å få mer erfaring med excel ettersom det ikke brukes så mye på universitetet, men som jeg har fått inntrykk av at brukes mye i arbeidslivet. Teams er et annet program som ikke har blitt brukt på universitetet, men som jeg nå har fått erfaring med. Jeg har også fått litt erfaring med å bruke LinkedIn til å finne relevante bedrifter eller ansatte som kan være interessante å ta kontakt med. Det har vært utfordrende og lærerikt å være i praksis hos Flux til nå og jeg ser frem til resten av praksis-perioden.