Dette andre blogginnlegget inneholder noen av de tingene jeg har gjort den siste halvdelen av praksisoppholdet i Greenstat.

I slutten av Februar hos greenstat fikk jeg muligheten til å delta på havlunsj på Vil Vite senteret i Bergen. Havlunsj er et arrangement som foregår en gang i måneden, hvor ulike energibedrifter og maritime bedrifter samles og prater litt om hva de jobber med og hvilke mål de har for fremtiden med tanke på klima, miljø og lønnsomhet. De ulike bedriftene samles for å snakke sammen og dele erfaringer og kompetanse med folk fra andre virksomheter. Dette er en viktig møteplass for små bedrifter, og gir disse bedriftene en mulighet til å synliggjøre seg for større potensielle kunder eller aktører. Det er først og fremst teknologibedrifter som er mest til stedet under disse lunsjmøtene.

Da jeg var med var temaet hydrogen som energibærer, og jeg fikk lære mer om hvordan både BKK, Greenstat og andre bedrifter jobber med å levere hydrogen til hurtigbåter knyttet til transportsektoren på Vestlandet. Dette var et interessant tema, hvor man diskuterte både fordeler og ulemper knyttet til hydrogen som energibærer i hurtigbåter i forhold til tradisjonelle energibærere. Blant en av de store utfordringene knyttet til hydrogen er at prisen på hydrogen er relativt høy sammenlignet med marin diesel.

Etterspørselen til hydrogen i ferjesektoren og båttransportsektoren er økende, og vil de neste årene øke. Økningen i etterspørselen etter hydrogen har med at stadig flere hurtigbåter går på strøm, og at det ikke finnes store nok batterier som har kapasitet til å lagre all strømmen som båtene bruker. Dermed har løsningen for flere ferjeselskap å gå over til hydrogen som energibærer, siden dette er mer kostnadseffektivt og besparende.

I tillegg til å delta på havlunsj, jobbet jeg med å finne en matematisk formel for isokonturene til en hydrogensky. Formelen hadde parametrene radiussen R, lengde L og avstanden L_r. Radiussen R beskrev bredden fra senterlinjen til det punktet hvor skyen er tykkest. Lengde L representerte avstanden fra utslippspunktet til isokonturene, mens lengde L_r var angitt som avstanden fra utslippspunktet til det punktet hvor skyen var tykkest og har tykkelse lik radius R. Her under er en figur av en slik hydrogensky, angitt med de forskjellige variablene:

Den syvende uken i løpet av praksisoppholdet fortsatte jeg med å jobbe med plotting av grafer i Excel. Jeg skulle plotte grafer for isokontorene til hydrogenskyer med ulike konsentrasjonsnivåer av hydrogen (4%, 8%, 12%). Videre skulle jeg plotte samme grafer for isokonturene ti en 4% hydrogensky, men med varierende lekkasjerate (0.5, 1 og 2 kg/s).

Gjennom praksisoppholdet har jeg blitt bedre på datainnhenting og henting av informasjon på nettet. Videre har jeg gjennom oppholdet i Greenstat jobbet mye i Excel, noe som har bidratt til at jeg har blitt bedre på hvordan man jobber med store datamengder og plotting av ulike grafer osv. Mange av arbeidsoppgavene har jeg måttet lære meg på arbeidsplassen, mens andre oppgaver som rapportskriving har jeg hatt erfaring med fra før av på universitetet.

Etter hvert som corona utbruddet startet i begynnelsen av mars i Norge, ble flere av de ansatte i Greenstat bedt om å jobbe hjemme for å redusere smittefare. Overgangen fra å jobbe på kontoret til å måtte jobbe hjemmefra har vært litt annerledes, men fungert greit. Mye av arbeidsoppgavene er de samme og generelt lite som er endret for min del. Mye av kontakten skjer via mail og det har fungert godt etter omstendighetene.

Generelt synes jeg at praksisoppholdet i Greenstat har bidratt til å gi et positivt innblikk i hvordan grønne bedrifter arbeider på. Gjennom praksisperioden har jeg fått lært om hydrogen og hvilken rolle hydrogen vil ha i fremtiden, og dette har vært en god erfaring å ta med seg videre