Hei! Jeg heter Andrea og er i praksis hos Æge Energy denne høsten. Æge Energy er en del av Æge Group AS og er et konsulentselskap som arbeider med nettilknytning av fornybar energi og industri. Med kontorer i Bergen, Oslo, Sandnes og Stirling, UK, og 37 ansatte har selskapet hatt en stor vekst bare siden i fjor. Av de ansatte er det blant annet energiingeniører, elkraftingeniører og økonomer.
Da jeg startet, fikk jeg i oppgave å skrive om vindkraftutbyggingen i Norge, i påvente av et større prosjekt med marginaltapsberegninger. Jeg fikk satt meg godt inn i NVE sin oversikt over konsesjonssaker og prosessen for konsesjonssøknader, og brukte Excel for å behandle data fra NVE og fremstille det grafisk. Dette arbeidet skulle egentlig vises på workshopen arrangert av Candela på tirsdag som var (14.okt), men den ble dessverre flyttet til våren grunnet lite påmelding (vil anbefale å melde seg på neste gang, da det er interessante tema).
I tillegg til databehandling måtte jeg lete etter nyhetssaker rundt vindkraftutbygging, og ta en «deep dive» i lovverksendringene fra 2019-2020 som førte til en 3-årig stans i behandling av konsesjonssøknader.
Marginaltapsberegninger går kort fortalt ut på å regne på energitapet i nettet ut fra produksjonsdata og Statnett sine data for tap i ulike transformatorstasjoner (trafo). I noen konsesjonssøknader står det oppgitt hvilken trafostasjon som er innmatningspunkt (altså den som strømmen produsert blir videreført gjennom), men dette er ikke et krav å opplyse om, så da må vi inn på NVE sine temakart for å finne den nærmeste trafostasjonen og hente marginaltapsdata fra NettWeb.
Dette prosjektet var ganske omfattende og tok mye tid, men jeg lærte mye. Jeg har valgt studieretningen «kjemiske energiløsninger», så dette er ikke akkurat den mest relevante praksisplassen for meg, men jeg trives veldig godt og det er interessant å se andre arbeidsmuligheter og retninger. Fornybar energi er tross alt fremtiden vår.
Etter prosjektet var over, fikk jeg i oppgave å lage en oversikt over markedet for og bruk av batterier i kraftsystemet i dag i Norge, Sverige og UK. La meg bare si – dette var lettere sagt enn gjort! Mesteparten av den offentlige kraftproduksjonen i Norge kommer fra regulerbar vannkraft, som fungerer som et energilager og kan balansere i kraftnettet ved behov. Siden Norge allerede har en så billig løsning på dette, har det ikke vært store behov for å tenke på batterilagring. Det finnes noen få pilotprosjekt, som «Smart Senja», men ikke mye og det finnes ingen tilgjengelig informasjon om hvor mye batterikapasitet som faktisk er tilkoblet nettet i Norge. Til sammenligning har Storbritannia fine grafer og nøyaktige tall på hvor mye kapasitet det er, hva batteriene brukes til (f.eks. balansering eller salg på døgnmarked), og prognoser for de neste årene.
Den neste tiden nå kommer til å gå i screening av nye vindkraftverk, men det får komme i neste bloggpost, så det er bare til å glede seg!