Hei igjen, Bloggen!
Nå skal jeg ta dere med litt dypere ned i praksisen min hos NORCE. Siden sist har jeg fortsatt å følge et pilot-prosjekt om hydrogenverdikjede i Norge. Her er det mange, både offentlige og private aktører, som samarbeider. Målet er å finne gode løsninger for hvordan flytende hydrogen kan produseres, transporteres og anvendes som drivstoff i maritim sektor. Hovedoppgaven til NORCE i dette samarbeidet handler om offentlig aksept. For at implementering av flytende hydrogen som drivstoff skal være vellykket, er det viktig å ha med befolkningen på laget. Det nytter ikke å lage hydrogenferger hvis ingen har lyst til å benytte seg av dem. Derfor jobber samfunnsforskere hos NORCE med undersøkelser og intervjuer som til sammen danner et grundig og representativt bilde av folks tanker rundt hydrogen som drivstoff. Denne informasjonen er viktig i forhold til hvordan man skal informere om hydrogen som drivstoff. Hvis det viser seg at folk for eksempel er veldig skeptiske til sikkerheten rundt hydrogen, er det viktig at måten sikkerheten blir ivaretatt på vektlegges i informasjonen som går ut.
I tillegg til å følge dette prosjektet har jeg hatt i oppgave å fordype meg i transport av flytende hydrogen. Tidligere er det omtrent kun romfarten som har benyttet seg av flytende hydrogen som drivstoff. Det er derfor ganske lite litteratur om både bruk og transport. Har derfor lest mange rapporter og avhandlinger om emnet. Informasjonen jeg får tak i her bruker jeg til å lage en modell for hydrogentransport. Modellen er foreløpig i oppstartsfasen, men målet er å utvikle den til et program som kan ta inn hvor hydrogenet produseres, hvor mye som trengs og hvor det skal anvendes. Fra dette skal programmet beregne hva som er den billigste metoden (med et akseptabelt CO2-avtrykk) å transportere hydrogenet på. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med å finne gode prisanslag for skalering. Det er naturlig å tenke at prisen blir lavere per liter hvis man transporterer mye, men jeg må ha kildegrunnlag for å kunne bruke dette kvantitativt. Når denne modellen blir ferdig er planen å sette den sammen med Alfred sin modell som tar for seg kostnader ved produksjon. Hvis vi klarere å gjøre det på en god måte har vi plutselig en modell for nesten hele hydrogenverdikjeden. Den blir selvsagt velig enkel og generell, men den kan komme til å bli et nyttig tilskudd i NORCE sine eksisterende og framtidige prosjekter om hydrogen.
Så langt i praksisen har kunnskap jeg har tilegnet meg i flere av emnene jeg har hatt så langt komt til nytte. For eksempel programmerer jeg i Python. Python lærte jeg i INF100 som jeg hadde første semester. I tillegg har jeg INF101 i år, og selv om det er Java som brukes i dette emnet er måten man tenker på mye den samme. Hydrogen som energibærer har jeg lært om i både ENERGI101 og ENERGI230 som jeg har harr før, og ENERGI210 som jeg har nå. Det har utvilsomt hjulpet meg til å forstå kompliserte rapporter og avhandlinger jeg har lest gjennom på let etter informasjon til modellen min.
Med det takker jeg for meg her på bloggen. Jeg har fortsatt noen uker igjen hos NORCE som jeg håper strekker til til å få fullført det jeg holdere på med. Det har så langt vært veldig lærerikt og spennende!
-Aksel Laugaland