Hallå, ja!
Atle tilbake her, og da var det dags for andre og siste blogginnlegg om mitt praksisopphold hos motorprodusenten «Bergen Engines AS».

I forrige blogginnlegg glemte jeg å nevne omvisningen jeg fikk på motorfabrikken nokså tidlig i praksisoppholdet, noe jeg må snakke bitte litt om. For Bergen Engines AS har plassert både kontorlokalene, selve fabrikken, teststands, støperi og mer på ett og samme område ute på Hordvikneset, nord for Bergen sentrum. Det krevde kun en trasketur på 100-200m fra kontorlokalene før vi satte fot innenfor fabrikkens dører. Her fikk jeg se produksjonslinja fra start til slutt, med finmaskinering av deler, montering og testkjøring inkludert. Det første som møtte meg inne på fabrikken var en gigantisk CNC-fres jeg ikke har sett maken til før, og det var fasinerende å se på nært hold hvordan CNC-operatøren maskinerte fram en nydelig blank og glatt motorblokk av ett røft støpt emne.

Jeg har også lyst til å bygge en smule videre på historiedelen fra forrige innlegg med litt nyere tids historie, for det er verdt å nevne at Rolls Royce har eid Bergen Engines AS de siste årene, fra 2013 til 2021. Rolls Royce er kanskje mest kjent for bilene sine blant mengden, men er en historisk viktig motorprodusent, som blant annet står bak Merlin motoren som ble brukt i de britiske Spitfire flyene under andre verdenskrig. Bergen Engines ble så i 2021 solgt til Langley Holdings, men det er allikevel artig å sitte på kontoret og sippe «luksuskaffe» fra kaffekopper med Rolls Royce logo på.

For min del hos Bergen Engines har det ikke skjedd store endringene siden sist, og jeg driver fortsatt med motorsimuleringer for å generere tall til en intern database for motorytelser. Den første modellen er ferdig justert inn mot spesifikke krav, og det har blitt kjørt simuleringer med to forskjellige kamaksler. Ytelse og virkningsgrad for de to kamakslene har blitt vurdert opp mot hverandre for å bestemme hvilken kamaksel som skal brukes på hvilke høyder og temperaturer.

Fra disse simuleringene får vi også ut nødvendige tall for å beregne og dimensjonere ladeluftkjøleren, og dette blir gjort i et eget program. Ladeluftkjøleren, også kalt intercooler, kjøler ned luften etter turboladeren før den går «inn» i motoren til forbrenning med drivstoffet. For turboladeren øker effekten på en forbrenningsmotor ved å blåse ekstra luft inn i sylinderne. Når mengden luft økes, kan også mengden brennstoff økes, og dermed økes effekten uten å øke motorens størrelse. Men temperaturen til luften blir også høyere som en følge av denne kompresjonen, og ladeluftkjøleren gjør akkurat det navnet tilsier. Slik vil det bli plass til enda mer luft inn i motoren, ettersom kald luft tar mindre plass enn varm.

Mengden varme som blir «tatt ut» av ladeluften beregnes i tidligere nevnt program, og kan brukes til andre praktiske formål.

Det var alt for denne gang. Snart jul, snart eksamen. Detta blir bra. Snakkes.