OneSubsea – Bartosz Didluch

Hei! Bartosz her igjen og jeg har praksis i OneSubsea. Det er ikke mye som har endret seg siden sist jeg skrev, og treningen nærmer seg slutten nå, med siste frist på søndag. Det har vært en stor opplevelse og en fantastisk mulighet til å være en del av et virkelig verdensselskap som spesialiserer seg på undervannsboring. Det er faktisk litt trist å måtte gå, og jeg vil definitivt ha mer tid til å komme dypere inn i de enkelte fagene som gjelder oppgaven min.

De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt som ble tildelt meg og handler om impellere.
Jeg var litt forvirret over hva jeg burde ha gjort helt fra starten, men etter å ha fått noen råd kunne jeg finne ut hvordan jeg skulle fortsette. Saken er at selskapet jobber med svært avanserte og komplekse systemer, og det var vanskelig for meg å forstå hvordan hele systemet og individuelle komponenter, som impellere som jeg må sammenligne, fungerer. Jeg tror jeg i begynnelsen prøvde å forstå så mye som mulig, men måtte endre tankesett og fokusere mer på selve oppgaven. Det var flott å vite at jeg alltid kan komme og stille selv de enkleste spørsmålene til folk som jobber i væskemekanikkavdelingen som jeg hadde en glede av å være en del av. Det er så flott at de kunne ta en rask prat eller møte med meg når det var nødvendig, selv om timeplanene må være veldig travle for dem.

For å være litt mer spesifikk om oppgaven min, må jeg foreslå en ny turbindesign basert på en av to forskjellige typer impellere, som ble analysert av studenter fra UiB i fjor. Gitt merkeeffekten og hastighetsområdet må jeg foreslå antall trinn og definere den nominelle differensialhøyden og foreslåtte innløpstrykket. Jeg må også estimere mekaniske tap i systemet. Per nå legger jeg endelige rettelser og vil presentere prosjektet for min veileder og hans kollega på torsdag.

Praksisen har vært en flott opplevelse, en som jeg garantert vil huske. Det har vært både en fornøyelse å være med, og en stor læringsmulighet. Jeg kommer til å savne fagfolkene som jobber der, som jeg forhåpentligvis får en sjanse til å bli en del av etter at jeg er ferdig med skolen. Jeg har innsett at det å være ingeniør ikke er en lett, men absolutt givende jobb. Sist men ikke minst kommer jeg til å savne min store, moderne og stille arbeidsplass og selvfølgelig den deilige lunsjen!