Jeg har denne våren praksis hos NORCE Energi (norwegian research center). Som jeg nevnte sist, er prosjektene jeg er med på knyttet til CO2 lagring og hydrogenlagring. Motivasjonen for hydrogenlagring er å ha et lagringsmedium, et «batteri», for å justere for den store variasjonen i både energiproduksjon og energietterspørsel. Forskning på hydrogen er i vinden som aldri før og siden forrige blogginnlegg har prosjekter knyttet til hydrogen fått betydelige forskningsmidler. Hydrogen fungerer godt for ting som ikke er mulig å elektrifisere, som for eksempel tungtransport på land eller store skip på grunn av den høye energitettheten.

Som nevnt i mitt forrige innlegg følger jeg modelleringsteamet. Jeg har fått oppgaver som å modellere hydrogen og CO2 lagring. For å gjøre dette har jeg brukt hovedsakelig to verktøy, Matlab Reservoir Simulation Toolbox (mrst) og OPM Flow (open porous media). MRST er et verktøy som er relativt lett å bruke. Dokumentasjonen er lettleselig og koden er lagt opp på en god måte, slik at det er lett å gjøre endringer. OPM Flow er en omfattende C++ kode som jeg ikke endrer på, men bruker for å simulere forskjellige senarioer. En av forskjellene mellom disse er at OPM Flow går raskere og kan prosessere mer informasjon på kortere tid i forhold til MRST. Kombinasjonen av de to gir meg godt innblikk i hvordan modelleringsverktøy fungerer og hvordan de brukes. Jeg har også lært meg litt mer programmering, siden jeg tidligere bare har brukt Python. Likevel ser jeg at det å forstå ett programmeringspråk slik som vi lærte i INF100 gjør det mye lettere å lese og skrive andre språk.

I skrivende stund sitter jeg og justerer injeksjonsraten slik at trykket i reservoaret ikke blir for høyt. Dersom det blir for høyt kan reservoaret blir ødelagt. Dette setter derfor begrensninger for hvor store mengder hydrogen man kan injisere. I oljebransjen har man en produksjonsbrønn som tar ut olje, og dermed gir lavere trykk, og en injeksjonsbrønn som injiserer vann. Ved å balansere produksjon og injeksjonsraten kan trykket holdes stabilt. Det er ikke aktuelt i hydrogenlagring, siden å ha en ekstra brønn til å pumpe opp vann ikke gir økonomisk mening.

Dette er bare ett eksempel på hvordan et konkret prosjekt, injisere hydrogen, lagre det og hente det ut på et senere tidspunkt, har mange delproblemer. De fysiske prosessene, altså hvordan beskrive multifysikken i det som vil skje i reservoaret, den numeriske løsningen av ligningene som beskriver system og også de praktiske konsekvensene av et senario man bestemmer. Det er slike ting som gjør at jeg gjennom min praksisperiode hos NORCE har fått erfaringer som gjør meg bedre rustet for arbeidslivet.