Hei! Jeg heter Simen og er praksisstudent hos Element One Energy. Jeg tenkte å si noen ord om selskapet, hvordan det er å være i praksis og hva jeg har brukt tiden min på hittil. Amalie Norland er også utplassert hos Element One Energy. Det er godt å være to når man ikke helt forstår noe eller bare trenger en å sparre med mellom slagene.

Element One Energy er et oppstartsselskap som holder til i nyskapingsparken VIS, som er vestlandets største innovasjonsmiljø. Per dags dato består selskapet av fem ansatte, der to er energistudentene Viljar Helgestad Gjerde og Tina Valøen. Element One Energy har som hovedfokus å være en del av hydrogenøkonomien. I et tett samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, forsøker de å forbedre virkningsgraden for eksisterende teknologier innenfor elektrolyse og brenselcelle. Selskapet var ikke på radaren min tidlig i januar, men jeg fikk en økt interesse for å ha praksisutplassering der basert på oppgavene i brosjyren. Og, som nevnt tidligere så hadde jo allerede energistudenter vært i praksisutplassering hos dem. Til sammenligning med tidligere praksisperioder, spesielt under korona, så er det ikke manko på fysiske møter og kontorjobb. Det har vært en større påkjenning enn forventet, noe som er god erfaring å ta med seg ut i arbeidslivet.

Hittil har jeg vært med på en pose godt og blandet og som i godteposen, det er ikke alt som smaker like godt. I begynnelsen av praksisperioden ble jeg og Amalie kastet ut i en stor søknadsprosess. Siden Element One Energy er et relativt nytt oppstartsselskap, så har det som de fleste andre startups et behov for midler. Disse midlene kan man skaffe ved å f.eks. selge inn ideen sin til ulike investorer, eller man kan legge inn søknader hos stiftelser. Forskninsrådet er en slik stiftelse, og “på vegne av regjeringen investerer [de] 11,4 milliarder kroner i året i forsknings- og innovasjonsprosjekt” (Forskningsrådet, 2022). For å sikre seg mest mulig støtte så hjelper det for oppstartsbedrifter å søke på spissede søknader. Her skulle jeg og Amalie hjelpe til med søknaden til Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2022 (IPN). Vi fikk i oppgave å utbedre impact-delen av en tidligere søknad og gjøre den mer konkret. Element One Energy leverte oss en rekke caser der deres teknologi kunne bidra til det grønne skiftet, og oppgaven var å regne på disse og vise blant annet CO₂ spart. Dette viste seg å være vanskeligere enn først antatt og mye kunnskap fra ENERGI101 måtte fiskes frem igjen. Litt senere i søknadsprosessen fikk vi også beskjed om å lage en vekstplan for selskapet. Denne planen skulle kartlegge installert effekt av produktene deres innenfor ulike caser fra og med 2022 til og med 2050. Med ING101 under beltet gikk dette radig unna og resultatene våres kunne så brukes i presentasjoner til prosjektpartnere. Det er viktig å vise at selskapet har en plan og en ambisiøs visjon og hvordan prosjektene deres skal utvikle seg. Etter at IPN prosjektet var korrekturlest og fullført, startet arbeidet med å sette seg inn i grunnleggende elektrokjemi. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne implementere en modell for å beregne og visualisere tap i en brenselcelle. Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke tok Kjemi 1 og 2 på videregående, men det går sakte fremover. Vi fikk tilbudt og gjennomførte et kræsjkurs i brenselceller av en førsteamanuensis fra HVL som er med på prosjektet til Element One Energy. Til de som kjenner til René Langøen, så var hastighten på dette kurset ganget med hundre.

Det er ikke bare lesing og søknadsskriving på praksisutplassering. Ved å ha praksis hos et oppstartsselskap kommer det flere goder. Ettersom det bare er 5 ansatte så har hver ansatt flere roller å fylle. Et resultat av dette er at vi får lov til å være med på den praktiske biten i selskapet. Siden Element One Energy er en del av Nyskapingsparken VIS, så har de tilgang til å bruke Marineholmen Makerspace. Her kan man finne alt fra 3D-printere, båndsag, loddestasjoner og laserkutter. I starten av praksisperioden trengte de hjelp med å sette sammen en kasse som kunne transportere prototypen. Det er litt deilig at arbeidsdagen ikke kun er foran en dataskjerm, men også med skruer og drill i hånden.

Vi har også fått være litt med på prosessen å printe deler til prototypen. På bildet nedenfor kan man se begynnelsen av det som skulle bli et feste. En artig ting å legge merke til er at 3D-printeren er laget av printede deler.

Ved å ha muligheten til å bruke et makerspace så ender man også opp med å overkomplisere forskjellige oppgaver. Kassen til prototypen trengte en logo og for at det skal se bra ut så hjelper det med en mal. Man kan jo lure på hvilket verktøy som er det letteste å bruke for å lage en mal, men jeg tror svaret til de fleste ikke er en laserkutter. Laserkutteren trenger man heldigvis (og dessverre) kurs for å kunne bruke, men  det er fortsatt er veldig interessant og gøy å se på. Etter man har designet det man vil kutte og lastet det inn på datamaskinen, så kutter laseren i vei og vipps så har man en mal.

De neste ukene går med på å fortsette å implementere brenselcelle modellen. Det er mye å sette seg inn i faglig, men det er nødvendig for at resultatet skal kunne sammenlignes med faktiske data fra kjøring av prototypen. I tillegg, så er det viktig å ta gode designvalg slik at modellen er lett å endre og modifisere i fremtiden. Jeg storkoser meg i praksis og det er veldig annerledes en det jeg forventet at det skulle være. Det er utrolig nyttig å se hva faktisk arbeidslivet kan inneholde.