Heisann bloggen!

Jeg jobber fortsatt med modellering av verdikjeden til hydrogen og nå nå har jeg også blitt med på prosjektet Grønn Platform hos Norce. Der er jeg med på møter hvor de jobber med en søknad sammen med diverse private aktører til Grønn Platform. Samtidig så skal jeg gjøre verdikjedemodellen mer spesifikk til flytende hydrogen som skal bli produsert og brukt i Norge. Der sluttbrukeren skal være sjøtransport langs kysten. For å få til at dette skal bli lønnsomt så er det viktig med en modell som ser på hvor det går ann å få til forbedringer.

Det er veldig lite som har skjedd på teknologifronten med flytende hydrogen de siste årene. Det er hovedsaklig bare romfarten som har benyttet seg av flytende hydrogen tidligere så det er ikke veldig mye literratur på området. Det betyr at det er stor sannsynlig for forbedringer. Jeg har lest en del om hva som er de største problemene med flytende hydrogen og det er to ting som stikker ut, såkalt «boil off» og variasjonen i tilgangen til grønn energi. «Boil off » skjer fordi flytende hydrogen må lagrest veldig kaldt så når det varmes opp av omgivelsene så koker det og går tilbake til gass. Når jeg leser litteraturen på det forskjellige områdene i verdikjeden så følger «boil off» med hele veien. Det er derfor viktig å få dette med i modellen. Modellen er ikke så avansert enda da det er veldig mye å tenke på å ta med, men målet er å bygge på den etterhvert slik at den skal modellere i nærheten av hva virkeligheten er. Heldigvis så har jeg fått med Aksel på modelleringen der han har lest en del mer om transport og jeg har lest en del mer om selve produksjonen.

Hittil så har jeg sett mest på kostnadene til de forskjellige leddene i verdikjeden, men det er også viktig å ser på hvor mye utslipp det er i hvert steg. Det er viktig fordi om en skal produsere grønn hydrogen så må den være grønn. Det betyr at hydrogenen skal være produsert av fornybar energi og utslipp gjennom hele prosessen må være under et gitt mål fra EU.

Det er en del emner fra universitetet som har komt til nytte når jeg har jobbet med dette. Siden jeg programmerer i python så har faget inf109 vært det mest nyttige faget som jeg har hatt bruk for hittil. Energiemnene energi 101 og energi 230 har også komt til nytte for å se helheten i prosjektet og jeg kunne allerede forstå feks hva blå og grønn hydrogen er. Siden jeg også har en del kjemi fra bachelor i nanoteknologi så har det også vært enkelt å følge med på teknologien bak elektrolyse av vann og brenselceller for hydrogen. Det er sikkert også mye annet jeg har brukt som jeg ikke tenker over engang som grunnleggende fysikk og mattematikk. Hos Norce har jeg fått sett hvordan prosessen i startfasen av et prosjekt er og hvordan en søker om forskningsmiddler og hva som kreves av de som jobber med forsking på dette området.

 

Møter, lesing og programmering foregår fortsatt på mitt eget rom og ja jeg ryddet skrivebordet bare for å ta bildet. Nå er det bare noen få uker igjen hos Norce så nå takker jeg for meg her på bloggen. Det har vært en lærerik praksis med flinke veiledere. Hadebra!

-Alfred Bakkebø