Hei igjen! Her kommer en liten oppdatering på hva jeg foretar meg under praksisoppholdet mitt hos Asplan Viak.

Som jeg nevnte i forrige innlegg så går oppgaven min ut på å gjennomføre en LCA-analyse av et kontorbygg som skal bygges på Askøy. For å kunne få til det har jeg først måttet sette meg inn i hva en LCA-analyse faktisk innebærer, og har derfor brukt en del tid på å lese meg opp på temaet. Det har vært utrolig spennende og lærerikt å dykke dypere ned i denne delen som vi såvidt var innom i emnet energi101, for dere som husker det. LCA-analyser og klimagassregnskap er også noe jeg ser for meg at jeg ønsker å jobbe med i fremtiden, så å få bruke praksisoppholdet til å lære mer om dette er utrolig gøy.

Grunnlaget for analysen er mengden byggematerialer som bygget er prosjektert til å bestå av. For å få en bedre forståelse av hvordan et bygg er bygget opp valgte jeg å føre mengdegrunnlaget manuelt i en excel-fil. Dette tok litt ekstra tid, men jeg fikk også et annet forhold til hva det var jeg holdt på med, sånn egentlig. For å hente ut dataen brukte jeg en modell og plantegninger. Etter litt kluss i starten fant jeg til slutt en ålreit og effektiv måte å føre ned mengdegrunnlaget på. Det endte med å gi meg god trening i å finne løsninger på problemer som dukket opp underveis. Litt sånn «veien blir til mens man går» stemning.

Etter å ha fått laget et ålreit oppsett på mengdegrunnlaget startet den morsomme delen av arbeidet, selve analysen. Til dette brukte jeg Asplans Viaks eget verktøy for livssyklusanalyse i bygg, ByggLCA. Her kan man legge inn ulike bygningselement og velge spesifikke produkter for disse. Dette gjør at man for eksempel kan sammenligne fotavtrykk for produkter levert av ulike leverandører. Systemet baserer seg på data hentet fra EPDer, og gir blandt annet informasjon om mengde CO₂-ekvivalenter, vannforbruk og forsuring knyttet til produksjon, transport, vedlikehold og avfallshåndtering av produkter. Kort oppsummert gir dette et bilde av miljøpåvirkningen til et produkt/material fra krybbe til grav, som dem sier.

Som jeg nevnte sist inngår klimagassregnskapet som et ledd i BREEAM-sertifiseringen av prosjektet. I forrige innlegg kalte jeg dette for en slags svanemerking av bygg; en sertifisering som sier noe om hvilke bærekraftige resultater et bygg oppnår. Det er et poengbasert sertifiseringssystem, hvor en gitt poengsum resulterer i et gitt nivå. Et bygg kan sertifiseres innenfor 5 nivåer (Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding), og prosjekteres ut ifra miljøprestasjon innenfor 9 ulike kategorier for å oppnå ønsket sertifiseringsnivå. En av disse kategoriene er bærekraftig materialbruk, som det jeg har jobbet med. For å kunne oppnå ønsket antall poeng innenfor denne kategorien skal det foretas en livssyklusanalyse, i tillegg til å dokumentere en gitt prosentandel reduksjon i klimagassutslipp fra materialvalg i forhold til et referansebygg. Referansebygget er definert til å være et bygg med like stort bruksareal hvor det ikke har blitt lagt særskilt vekt på klimagassutslipp fra materialer.

I prosjektet som jeg jobber med er ikke alle materialer og produkter valgt enda. Deler av min oppgave er å komme med anbefalinger til valg av materialer basert på klimagassutslippet fra disse. I tillegg har jeg definert et referansebygg, og sammenlignet klimagassutslippet fra materialvalg fra dette med det prosjekterte bygget. Prosjektet har som mål å oppnå sertifiseringsgrad «Very Good», og for å få til dette er det krav om 20% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg.

De siste ukene har gått med på å dokumentere og formidle resultatene i en rapport. Det er fremdeles et par ting som gjenstår før den er ferdig, men det har foreløpig vært en veldig lærerik og morsom prosess! Hvis jeg skal trekke frem fag som er direkte relatert til oppgaven jeg holder på med så må det jo bli Energi102 (livssyklusanalyse), selv om jeg dessverre ikke har tatt dette selv. Likevel blir alt jeg har lært hittil på studiet implisitt relaterbart, ettersom alle fag er med på å forme måten man angriper problemer og finner løsninger på.

Situasjonen gjør at jeg fremdeles jobber hjemmefra, men det fungerer greit det også 🙂 Slenger ved et lite bilde av hjemmekontoret mitt under her.

En positiv ting med å bo i første etg. er at jeg nå har utviklet en rutine med naboen min hvor vi vinker til hverandre hver gang hun går forbi kontoret mitt, og det er jo veldig hyggelig om jeg må få si det selv.

Nå er det ikke mange dagene i praksis som gjenstår, men jeg ser skikkelig frem til å jobbe med dette videre!! Og du, hvis du har kommet helt hit, du er en ekte helt<3

– Tora