Hei igjen bloggen!
Siden sist jeg skrev, har det skjedd mye spennende! Jeg har brukt mesteparten av tiden på å skrive rapporten min om en spesiell type turbin som jeg skal dimensjonere selv, noe som innebærer et stort ansvar og en rekke komplekse beregninger. I løpet av prosessen har jeg jobbet med å finne riktige dimensjoner for turbinens diameter, hastighet, head, innløps- og utløpstap, antall trinn, og mye mer. Det er overraskende hvor mange faktorer som påvirker designet, og hvordan hver lille beregning kan gjøre en stor forskjell for sluttresultatet. Denne detaljfokuserte tilnærmingen har gitt meg en dypere forståelse for hvordan turbiner fungerer og de små justeringene som kan ha store effekter på effektiviteten.
I tillegg har vi hatt mange møter angående prosjektet der vi har diskutert ulike sider ved oppgaven. Gjennom disse diskusjonene har jeg fått mange forskjellige perspektiver og innspill fra kollegaer og veileder. Det har vært utrolig nyttig, ikke bare for prosjektet, men også for egen utvikling. Jeg har lært hvor verdifullt det er å ha flere synspunkter og hvordan dette kan gi meg nye ideer til hvordan jeg kan komme videre når jeg står fast. Skrivesperre er noe som jeg ofte kan kjenne på, og det kan føles utfordrende å vite hvor man skal starte eller hvordan man skal bygge videre på noe. Derfor å ha andre rundt meg som kan hjelpe meg med dette, og kanskje se ting på en annen måte, har gjort det lettere å holde fremdriften. Dette er noe jeg definitivt skal ta med meg videre når jeg skal skrive masteroppgaven min – å inkludere flere i tankene og arbeidsprosessen for å få bedre resultater.
På grunn av blant annet sykdom har jeg dessverre vært borte fra kontoret mer enn jeg hadde ønsket. Det har betydd at jeg ofte har jobbet hjemmefra, noe som heldigvis har fungert greit takket være dagens teknologi. Teams-møter gjør det mulig å samarbeide effektivt selv fra avstand, og jeg har klart å følge opp mye av arbeidet selv om jeg ikke fysisk har vært til stede. Men selv om det fungerer fint, kjenner jeg også at jeg savner å sitte på kontoret. Den gode kontorstolen og de store skjermene gjør arbeidsdagen enklere og mer komfortabel, og ikke minst det gode arbeidsmiljøet. Det gir noe ekstra å ha en fysisk plass der man kan dele tanker og ideer spontant.
Alt i alt har denne perioden vært svært lærerik. Jeg har ikke bare utviklet mine tekniske ferdigheter, men også forstått hvor viktig det er med et godt samarbeid og hvordan fysiske omgivelser påvirker arbeidseffektiviteten. Jeg ser fram til å komme tilbake på kontoret snart og håper å kunne fortsette denne læringskurven videre i prosjektet mitt!