Hei igjen bloggen,
Siden sist har jeg hovedsakelig skrevet mer på teksten min om kjernekraft. Jeg har i tillegg vært med på flere samtaler om hva NMF engasjerer seg for. De holder flere foredrag om oppdrettsfisk og skaden åpne systemer har på økosystemet i havet. Som for eksempel spredningen av sykdommer og lus, rømninger og all fiskeavfallet. Jeg har også fått hjelp med teksten av de jeg jobber med. Jeg har fått innspill og vi har diskutert temaene. Så nå begynner jeg faktisk å bli ferdig. Fremover blir det nok hovedsakelig finpuss. Teksten er på 12 og referanselisten på rundt 4, så jeg må nok korte ned litt også. Noe som er vanskelig siden jeg vil prøve å presentere begge sider av saken og ta med alle temaer.
I teksten ser jeg på studier som kan si noe om kjernekraft er noe Norge bør satse på. Hovedsakelig ser jeg på kostnader da dette er det mest omdiskuterte temaet rundt kjernekraft. Mye på grunn av rapporter publisert av Rystad og NVE som setter kjernekraft som en av de høyeste på LCOE beregninger (Levelized Cost Of Energy). Mange har ment Rystad-rapporten er et bestillingsverk, fordi de kommer frem til kostnader som ofte dobler estimatene til alle andre rapporter. derfor har jeg valgt å bringe frem andre studier som viser at kjernekraft er mye billigere enn Rystads antakelse. Jeg sammenlikner også det jeg finner med andre energikilder for å gi leseren en bedre forståelse. Hovedsakelig sammenlikner jeg det med havvind, siden det er det regjeringen velger å satse på.
I tillegg til kostnader ser jeg også på andre faktorer som bærekraft, sikkerhet, avfallshåndtering og hvor mye brensel det er igjen, som også er viktige faktorer å tenke på når det gjelder energi. Så langt har jeg funnet at Kjernekraft er en av de mest sikre energikildene og har en av de laveste død/Twh, kun slått av solkraft. Med kjernekrafts effektive areal og materialbruk, og energiintensiteten på brenselet ligger den også best på de fleste miljøberegninger. og kommer mye bedre ut i LCA(Life cycle assesment) beregninger enn havvind.
Avfallshåndtering er et kostbart problem, men siden vi har atomavfall fra forsknings reaktorene må vi grave et depoini uansett, og da vil det ikke være mye dyrere å gjøre plass til mer avfall.
Jeg har også funnet ut at vi har nok uran til en billig pris til å trygt satse på urandreven kjernekraft i dag, og i tillegg finnes det mer til en dyrere pris, og det eksisterer andre fremtidige løsninger som thorium- og fusjonsreaktorer som bruker annet type brensel.
Av å skrive denne teksten har jeg blitt enda mer engasjert for kjernekraft i norge og er spent på siste utkastet. Håper dere er like spent på teksten som jeg er!
– Bendik