Hei igjen alle sammen og velkommen tilbake til mitt andre notat på bloggen. Siden forrige gang har vi fullført prosjektet vårt som handler om ammoniakkproduksjon. Jarl og jeg har for det meste arbeidet med å estimere kostnader forbundet med å produsere ammoniakk på forskjellige måter.
Vi har vert i kontakt med flere ansatte på Norce, som er et forskningssenter i Bergen. Vi fikk høre hva de forsket på og hvilke prosesser innenfor ammoniakkproduksjon som er mest relevant i det grønne skiftet. Planen vår var å estimere kostnader knyttet til utbygging av de forskjellige delene som trengs for å produsere ammoniakk som for eksempel brenselcelle i oxyfuel-teknologi. Slike estimat er vanskelig å regne ut, så vi bestemte oss for å fokusere på bare selve produksjonen av ammoniakk.
Vi tok utgangspunkt i ett tonn ammoniakk, og deretter regnet ut hvor mye energi vi trengte fra de forskjellige prosessene, og hvor mye energi vi fikk igjen fra forbrenning av ren oksygen. Tall som vi trengte for å estimere kostnadene fant vi i artikler på google scholar. Hvor nøyaktige disse tallene var, er ikke lett å si. Det endelige resultatet antyder at grønn og grå ammoniakkproduksjon er omtrent like kostbart hvis man tar CO2-avgifter med i betraktning. Grunnen til dette er at grå ammoniakk fører til store mengder CO2-utslipp. Blå ammoniakk ser ut til å være det rimeligste, det vil si at man lagrer CO2-en som produseres. Grunnen til at grønn ammoniakk ikke er økonomisk gunstig i dag, er hydrogenkilden, elektrolyse. Om ny teknologi innenfor elektrolyse effektiviserer prosessen, eller hvis karbonavgiften øker, kan grønn ammoniakk bli økonomisk gunstig i fremtiden.
Til slutt skulle denne informasjonen bli omskrevet til en artikkel som er tilgjengelig på VilVite sine nettsider og via en qr-kode inne på VilVite ved siden av installasjonen de hadde fra tidligere. Den ferdige artikkelen ble en tekst på cirka 3 sider, i tillegg til en tabell, noen diagrammer og en kildeliste.
I starten av november ble alt arbeidet vi hadde gjort presentert foran resten av studentene som har hatt praksis på VilVite og våre kontaktpersoner. Jeg fikk også høre hva de andre studentene hadde gjort, og kontaktpersonene på VilVite virket glade for jobben som vi alle hadde gjort.
En av de store utfordringene med å skrive en kort artikkel for VilVite var at mye tekniske detaljer måtte unnlates for at flest mulig skal forstå hva vi faktisk har gjort. Den andre utfordringen var å finne informasjon på nettet.
Jeg har lært mye gjennom praksisperioden, både å finne informasjon, gjøre mer komplekse estimater, og videreformidle denne informasjonen. Ved å jobbe så lenge med ett prosjekt har vi lært veldig mye om dette temaet. Jeg setter pris på at jeg har fått ha praksisperioden min hos VilVite, og jeg tar med all erfaring videre i studie.