Hei igjen! Nå har jeg fullført praksisperioden min hos VilVite, og jeg sitter igjen med en følelse av takknemlighet, samtidig som det føles litt rart å være ferdig. Kort oppsummert har Tuva og jeg jobbet med vårt prosjekt om CO₂-regnskapet fra ulike biler. Oppgaven gikk ut på å utvikle en skjerminstallasjon som skulle fremstille CO2-regnskapet for ulike biler basert på forskjellige faktorer som brukeren selv velger, og nå er vi endelig kommet i mål.

Siden siste blogginnlegg har vi startet programmeringsfasen og brukt resten av tiden på dette. Vi prøvde oss litt frem og bygget programmet gradvis opp. Det som er så kjekt med programmering, er at man hele tiden kan videreutvikle og forbedre. Vi eksperimenterte, gjorde justeringer underveis og la til nye elementer for å forbedre både brukervennligheten og informasjonen i installasjonen.

Før vi begynte med programmeringen, måtte vi også ta noen valg om hvilke data vi skulle bruke, og hvilke faktorer vi ville ha med. Selv om vi hadde samlet inn mye data, måtte vi gjøre noen tøffe prioriteringer for å holde programmet enkelt og effektivt. Ved å velge ut kun de mest relevante dataene, er installasjonen lett å forstå, samtidig som den gir er generelt bilde av CO₂-regnskapet for ulike biler. Denne typen prioriteringer er noe man ofte må gjøre i arbeidslivet, hvor det av og til er nødvendig å utelukke enkelte elementer for å nå et mål eller komme videre i prosjektet. Å lære å gjøre slike vurderinger har vært en nyttig del av denne erfaringen.

Mot slutten av praksisperioden holdt vi en presentasjon for noen av de ansatte på VilVite-senteret og de andre praktikantene. Her fikk vi vise frem oppgaven vår og det endelige resultatet, samt forklare prosessen fra idéstadiet til ferdig installasjon. Det var nyttig å fortelle om prosessen bak valg av data og strukturering av programmet, og givende å få dele det ferdige produktet med andre.

Alt i alt har praksisperioden hos VilVite vært en utrolig lærerik og inspirerende opplevelse. Jeg har fått utviklet ferdigheter innen programmering, tilpasning av data og presentasjon, samt en dypere forståelse av hvordan vitenskapelig informasjon kan gjøres både tilgjengelig og engasjerende for et bredt publikum. Det er også kult å vite at prosjektet vårt skal brukes videre på VilVite-senteret, noe som har gjort oppgaven ekstra motiverende og gøy å jobbe med. Jeg tar med meg masse ny kunnskap og inspirasjon og ser frem til å bruke disse erfaringene videre i studiene og i fremtidig arbeid.