Hei!

Nå har det gått noen uker siden mitt forrige innlegg, og vi har blitt ferdige med praksisoppgavene våre hos VilVite. Nå skal jeg fortelle hva som har skjedd siden sist!
Etter presentasjonen vi holdt halvveis i praksisoppholdet, kontaktet vi to eksperter i Norce for å få veiledning til mulighetsstudien vår om ammoniakkproduksjon i Norge. Spørsmålene våre handlet først og fremst om kostnader, energiforbruk og produksjonsmetoder for ammoniakk i Norge, spesielt med bruk av offshore vindkraft og OxyFuel-teknologi. Den første eksperten vi snakket med, var ikke i stand til å gi oss konkrete tall, siden det er utfordrende å fastsette nøyaktige kostnader for en teknologi som fortsatt er under utvikling. Den andre eksperten kunne heller ikke gi oss konkrete data, men han tilbød seg å hjelpe oss videre med å finne relevante kilder og
beregningsgrunnlag.

Så vi satte opp et møte med ham for å diskutere veien videre. Møtet viste seg å være svært nyttig. Vi fikk tips til hvordan vi kunne hente ut og sammenligne kostnader, energiforbruk og miljøpåvirkning fra ulike studier og prosjekter innenfor feltet. I etterkant satt vi igjen med en klarere forståelse av hvordan vi kunne bygge opp analysen i mulighetsstudien vår.

Deretter var det mye arbeid med å samle inn nødvendig informasjon og beregne de relevante tallene. Vi brukte mye tid på å lete etter kilder som kunne gi oss pålitelige data om energiforbruk, CO₂-utslipp og kostnadseffektivitet for produksjon av grå, blå og grønn ammoniakk. En av de største utfordringene vi støtte på, var å få tak i kilder som hadde tall som kunne sammenlignes direkte. Mange studier bruker ulike forutsetninger eller fokuserer på spesifikke teknologier, noe som gjør det vanskelig å finne ett universelt sammenligningsgrunnlag.

For å sikre nøyaktighet i våre egne estimater, måtte vi selv gjøre flere beregninger basert på de tilgjengelige dataene. For eksempel måtte vi justere for forskjeller i energiforbruk og kostnader avhengig av hvilken energikilde som ble brukt, samt vurdere effektene av karbonfangst og lagring. Vi oppdaget også at produksjon av blå ammoniakk med OxyFuel-teknologi kan være en lovende løsning i Norge, fordi vi har god tilgang på både naturgass og muligheter for lagring av CO₂ under havbunnen. Likevel viser våre beregninger at grønn ammoniakk, produsert med offshore vindkraft, har potensiale til å bli mest bærekraftig i det lange løp, selv om kostnadene per nå er høyere.

Da vi nærmet oss slutten av prosjektet, måtte vi skrive en rapport som samlet alle våre funn og vurderinger. Rapporten ble presentert for vår mentor hos VilVite som ga oss tilbakemelding. Jeg ble dessverre syk den dagen, så jeg fikk ikk vært med å presentere.

Etter dette praksisoppholdet føler jeg at jeg har fått dypere innsikt i hvordan energiproduksjon kan utformes for å være både kostnadseffektiv og bærekraftig. Erfaringen har vært lærerik, og jeg har fått en større forståelse for hvordan teori og praksis henger sammen.